«2022 var et virkelig dramatisk år globalt. Det påvirket finansmarkedene og dermed også vårt globale fond,» sa Trond Grande, viseadministrerende direktør i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, på en pressekonferanse.

«Vi har opplevd flere forskjellige nødsituasjoner og kriser på samme tid. Krig i Europa, bredere geopolitiske spenninger, økende inflasjon, stigende renter, høye energipriser og økt økonomisk usikkerhet,» la Grande til.

Avkastningen på investeringen var -14,1 prosent.

Den norske statens pensjonsfond, kjent som Oljefondet, ble etablert på slutten av 1990-tallet, og er en av verdens største investorer med aksjer i mer enn 9000 selskaper i nesten 70 land, inkludert Apple, Microsoft og Alphabet, morselskapet til Google. .

Nicolai Tangen, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management, sa at «2022 var definitivt et år for historiebøkene», og påpekte at aksjene i alle sektorer var nede bortsett fra energi. Tapet på 1.637 milliarder kroner var «det største fallet vi har hatt i monetære termer siden opprettelsen av fondet», sa Tangen på en pressekonferanse, og understreket at tapene i prosent hadde vært verre, men at den totale verdien av fondet hadde økt betydelig siden da takket være kapitaltilførsel I 2008, etter finanskrisen, var avkastningen -23,3 prosent.

Ved utgangen av 2022 var verdien av fondet, finansiert av skatter betalt av landets olje- og gassindustri, fortsatt på hele 12,43 milliarder kroner.

Dette er mer enn de 12,34 billioner kroner som fondet hadde ved utgangen av 2021, takket være 1,09 billioner kroner i nye skatteinntekter.

Valutasvingninger førte også til at verdien av fondet steg med 642 milliarder kroner.

Tapene registrert i 2022 markerte en reversering av trenden: I 2021 fikk fondet 1,58 billioner kroner og i 2020 registrerte det en avkastning på 1,07 billioner kroner.

Ved utgangen av 2022 var 69,8 % av fondets aktiva i aksjer, 27,5 % i rente, 2,7 % i unotert eiendom og 0,1 % i infrastruktur for fornybar energi, ifølge fondet.