Det var «ingen grunn til å smile» etter at regjeringen la frem sin plan for å lette sjokket av rekordstore strømpriser for bedrifter rett før helgen. Så kom parlamentet sammen til en ekstraordinær sesjon mandag, hvor ytterligere 92 hjelpeforslag ble fremmet, noe som sørget for en knitrende debatt i høst.

– Det viktigste nå er å sørge for en grundig og ansvarlig vurdering av alle forslag, sa regjeringsmedlem i Arbeiderpartiet Marianne Sivertsen Næss til NTBs pressekontor på slutten av den ekstraordinære sesjonen mandag ettermiddag. Hun leder Stortingets energi- og miljøkomité.

Det er så mange forslag på bordet at Næss tror de vil deles mellom andre utvalg, inkludert næringsliv og finans. Målet, ifølge olje- og energiminister Terje Aasland, er å gi i det minste kortsiktige avlastninger til bedrifter og beskytte husholdningene mot månedlige regninger som er firedoblet eller mer de siste månedene.

Aasland, som de fleste av sine regjeringskolleger, tilskriver de høye ratene Russlands krig mot Ukraina. «Russlands krig har minst to dimensjoner,» sa Aasland til parlamentet mandag, og kalte den både «et brutalt angrep på det ukrainske folket og et angrep på Europa, der gass blir brukt som våpen.»

Aasland skapte ikke mye entusiasme mandag imidlertid for forslagene som hans regjeringskollega, handelsminister Jan Christian Vestre, avduket fredag. Selv om Vestre har rullet ut tre milliarder kroner i bistand, er verken arbeidere eller bedriftsledere fornøyde. Norges nasjonale arbeidsgiverorganisasjon NHO var misfornøyd og Fagforbundet LO frykter forslagene lett kan misbrukes.

– Det er ingen grunn til å stå her og smile, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til avisen. Dagsavis. «Situasjonen er veldig, veldig alvorlig for veldig mange selskaper.» Flere småbedriftseiere reiste mandag til Oslo for å demonstrere utenfor Stortinget og påpeke at deres månedlige strømregninger har steget så mye at de kan måtte gå ut av drift.

Regjeringen kompenserer allerede husholdningene for noen av deres høyere månedlige kostnader og er nå villig til å bidra til å senke regningene til bedrifter som bruker mye strøm. Statens energistøtte på 3 milliarder kroner (290 millioner dollar) er også ment å bidra til å investere i energibesparende forbedringer og garantere lån til bedrifter som trenger kontanter, forutsatt at selskapet eliminerer utbytte neste år og forplikter seg til å iverksette tiltak som vil redusere forbruket. .

– Det vil hjelpe noen bedrifter, men ikke alle, sa NHOs Almlid. «Mange vil mene at det ikke er godt nok og burde ha inkludert dem.» Regjeringen var tidligere motvillige til å tilby noen form for lettelse av strømregningen til bedrifter, så Almlid så også ut til å mene at regjeringens plan var bedre enn ingenting.

Driftsproblemer
LO-leder Peggy Hessen Følsvik uttrykte umiddelbart bekymring for at noen bedrifter kan «tappe» på den foreslåtte finansieringen, mens andre som burde få støtte ikke vil få noen. LO hadde vært tilbakeholdne med å tilby rene kontantincentiver til bedrifter, men bestemte seg for å gå på akkord med tre milliarder kroner. Hun sa Dagsavisen, imidlertid at det ikke vil være mulig å sikre at selskapene ikke misbruker finansieringen.

Næringsminister Vestre og hans regjeringskolleger hadde også vært tilbakeholdne med å tilby økonomisk bistand til næringslivet. Han påpekte at norsk økonomi fortsatt er sterk med rekordledighet, men innrømmet at noen selskaper trenger økonomiske insentiver for å investere i bedre energieffektivitet og redusere forbruket. De vil bare være på plass til slutten av året, men får mer kritikk om at lettelsen må forlenges.

Energiminister Aasland hadde ikke noe nytt å legge til Vestres pakke og advarte mot enhver «easy fix». Den fremmer bruken av fastprisstrømkontrakter som kan låse lavere priser i tre, fem eller syv år og gi husholdninger og bedrifter mer forutsigbare regninger. Forbrukergrupper advarer imidlertid mot dem, og bemerker at prisene kan falle eller kontrakter kan måtte brytes før de utløper, noe som medfører ekstra kostnader.

Opposisjonspartiene har egne forslag som omfatter alt fra full dekning av alle tariffer over 50 øre per kilowattime for alle forbrukere, avskaffelse av alle strømavgifter og avgifter, høyere kompensasjon til de som forbruker mindre og strengere regulering av strømeksporten.

Samtidig er det klare tegn på at nordmenn reduserer sitt tradisjonelt høye strømforbruk. Avis Dagens Næringsliv (DN) rapporterte at til tross for mye høyere bruk av elbiler og andre former for elektrifisering som et alternativ til bruk av fossilt brensel, har forbruket falt mer enn 6 % fra denne tiden i fjor . Samlet sparing tilsvarte 280 000 husstander.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund