Den afghanske kvinnedelegasjonen som deltok på det tre dager lange møtet i Oslo, Norge, mellom Talibans fungerende utenriksminister, Amir Khan Muttaqi, og vestlige tjenestemenn søker nå politisk asyl i Norge, ifølge flere rapporter fra 5. februar. Aktivistene presenterte et sterkt syn på det radikale islamistiske regimets grusomheter mot afghanske kvinner.

«Ta opp telefonen nå, ring Kabul og be jentene om å bli løslatt umiddelbart», ropte den afghanske kvinnerettighetsaktivisten Hoda Khamosh til Talibans fungerende utenriksminister Amir Khan Muttaqi, rapporterte ABC. De hadde anklaget Taliban for å ha angrepet hjemmene til kvinnelige aktivister i Afghanistan, og mange kvinnelige aktivister, inkludert Tamana Zaryabi Paryani og Parawana Ibrahimkhel, hadde siden forsvunnet.

Mens Taliban-delegasjonen hadde reist første klasse på et fly chartret av den norske regjeringen til Oslo for å finne en diplomatisk løsning på problemene rundt Kabul etter tilbaketrekkingen av amerikanske styrker, virket ikke de afghanske kvinnene fornøyde. Kvinnelige aktivister som har blitt skremt av ekstremistregimet har protestert mot slike såkalte «diplomatiske anstrengelser» med Taliban fra vestlige regjeringer.

– Jeg beklager for et land som Norge for å organisere dette toppmøtet, for å sitte med terrorister og for å ha inngått avtaler, sa Wahida Amiri, en aktivist som jevnlig har protestert, til et nyhetsbyrå Kabul mot Taliban. Demonstranter sa at Norge hadde invitert «kriminelle og terrorister» til å holde samtaler og at de ikke respekterte kvinners rettigheter eller tror på ytringsfrihet. Det ble rapportert den gang at kvinnene etter møtet ble mistenksomme overfor de «mistenkelige» Taliban da de var redde for den nyetablerte regjeringen.

Taliban anklager afghanske kvinner for å «gjemme seg bak borgerrettighetsbeskyttelse»

5. februar bekreftet en Taliban-tjenestemann på Twitter at kvinnedelegasjonen som reiste til Oslo hadde bedt om asyl i det nordiske landet. – Kvinner som ble invitert til et møte i Norge har nå søkt om asyl der, sier kommunikasjonsansvarlig i Talibans utenriksdepartement, Jairulá Shinwari. Shafi Azam, en annen mannlig statsråd fra Taliban, sa at afghanske kvinner og ungdom «gjemmer seg ofte bak beskyttelse av borgerrettigheter og søker asyl i utlandet».

FNs internasjonale arbeidsorganisasjon advarte tidligere i en rapport om at kvinnelig sysselsetting i Afghanistan falt med 16 % i tredje kvartal 2021. Dette kan tilskrives Talibans strenge sharia-lover som forbød kvinner å jobbe eller ta utdanning ved siden av menn. Mange kvinner jobbet ikke av frykt for represalier fra Taliban. I januar i år krevde Taliban også at kvinner skulle bruke ansiktsdekkende hijab offentlig. Kvinnelige aktivister har siden arrangert spredte protester i Kabul for å motsette seg undertrykkende Taliban-styre.