Tre fjerdedeler av britiske forbrukere stoler på AI og ChatGPT-innhold

Ettersom debatten fortsetter å rase om etikken ved bruk av kunstig intelligens på tvers av det industrielle spekteret, tyder ny forskning på at britiske forbrukere i økende grad er med på teknologien. Nesten tre fjerdedeler av innbyggerne i Storbritannia vil stole på AI for å gi dem ting som skriftlig innhold, helseråd og råd om forhold.

Kunstig intelligens er et felt som kombinerer databehandling og datasett, for å gjøre det mulig for maskiner å utføre problemløsning. Mainstream-debatten om det har skiftet talende i media til oppsiktsvekkende overskrifter om «robotopprør» i fremtiden – men foreløpig er i det minste den mest åpenlyse trusselen maskinene utgjør for folks jobber.

Hypen rundt generativ AI blir i økende grad utnyttet av sjefer som ønsker å senke lønnskravene til ansatte – spesielt i den kreative sektoren – på grunn av AIs evne til å ta hensyn til gammel informasjon og omformulere den – raskt skape «nytt» innhold på en brøkdel av et sekund. pris.

Generative AI-applikasjoner blir også omfavnet av mange forbrukere, som bruker teknologien til å skrive college-essays, arbeidsrapporter, forskningsinformasjon eller til og med søke livsråd, ifølge en ny studie fra Capgemini.

I følge Capgeminis undersøkelse ville 74 % av britiske forbrukere stole på AI for å utføre slike oppgaver – foran det globale gjennomsnittet på 73 %.

Dette er en markant avvik fra nylige funn fra KPMG – med Big Four-firmaet som antyder at de fleste forbrukere bare ville være komfortable med å bruke AI i funksjoner den allerede er assosiert med, for eksempel stemmeassistenter i Alexa-stil. I mellomtiden ville mer enn en femtedel av forbrukerne ikke bruke det til noe i det hele tatt.

Når det gjelder Capgeminis undersøkelse av 10 000 mennesker i Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Norge, Singapore, Spania, Sverige, USA og Storbritannia, var imidlertid de fleste forbrukere mye mer eventyrlystne med AI. bruk. Foreløpig sier bare 10 % av de spurte at de aldri har brukt AI-verktøy.

I mellomtiden hadde flertallet av forbrukerne allerede brukt AI kreativt. 52 % sa at de brukte maler som Chat GPT for å generere e-poster, essays, historier og dikt. Dette setter det langt foran all annen bruk av AI. Den nest vanligste bruken var for «kreativ idédugnad» – bruk av AI for å generere spørsmål som kunne inspirere menneskelig kreativitet – mens 23 % brukte det til å finne informasjon om emner som vitenskap, teknologi og vitenskap, historie, virksomhet eller teknologi. Mye lenger ned på listen brukte bare 16 % det til å avgrense innholdet sitt, eller 11 % til å analysere tekst for å forstå det bedre.

Dette kan være et tegn på at i utgangspunktet forsiktige forbrukere har gått for langt i den andre retningen – noe som tyder på at de bare er glade for å la AI gjøre alt arbeidet og ta dets kreasjoner for pålydende. I sammenheng med et essay, for eksempel, kan dette i beste fall bety at de sprer nøyaktig innhold som de ikke forstår, og i verste fall sprer de unøyaktig informasjon uten å være klar over det.

For det formål sa 49 % av forbrukerne at de ikke var bekymret for at AI kunne generere «falske nyheter» i innholdet deres, og bare 33 % var bekymret for at genererte produkter ikke ville gjenkjenne bidraget. Kunstnere, forfattere og eksperter hvis verk har vært introdusert i AI. algoritmer.

Problemet med dette, bortsett fra å være en tvilsom form for tyveri av intellektuell eiendom, er at mange AI-brukere er ukritiske til hvor informasjonen deres kommer fra. Når generert tekst unngår kildeinnhenting, blir det stadig vanskeligere å verifisere dens autentisitet eller holde unøyaktige kilder ansvarlige. I følge Capgemini er dette noe forbrukere og bedrifter må huske på når de kjemper for å implementere AI-teknologier i hverdagen.

«Bevisstheten om generativ AI blant forbrukere over hele verden er bemerkelsesverdig, og adopsjonsraten har vært enorm, men forståelsen av hvordan denne teknologien fungerer og de tilhørende risikoene er fortsatt svært lav,» kommenterte Niraj. Parihar, administrerende direktør for innsikt og data global. jobb i Capgemini. «Generativ AI er ikke «intelligent» i seg selv; intelligensen kommer fra menneskelige eksperter som disse verktøyene vil hjelpe og støtte. Nøkkelen til suksess er derfor, som med enhver AI, garantiene som mennesker bygger rundt seg selv for å garantere kvaliteten på resultatene.

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *