Disse interne russiske utfordringene tilby en mulighet i USA og dets allierte i Arktis.

«Dette vil gi USA og vestlige allierte tid til å lukke operative kapasitetshull mens de utvikler den nordlige delen av den integrerte avskrekkingen.» Bouffard forklarer.

Sverige og Finland slutter seg til NATO

Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO vil også nødvendigvis påvirke sikkerhetsdynamikken i regionen. Siden de mangler arktisk kysterritorium og maritim egenkapital, vil deres største innvirkning komme fra romfartsrelaterte evner.

«Både Finland og Sverige kan gi betydelige komparative forsvarsfordeler til NATO med fortsatt fremgang i å oppdage, avskrekke og beseire russiske luftfartssluttstater som involverer Nord-Europa,» oppsummerer Bouffard.

Et nøkkelbegrep vil være hvordan man skal håndtere utilsiktet (eller til og med tilsiktet) eskalering i nord.

«Finland og Sverige blir med i NATO vil øke russisk frykt for en NATO-omringing i Arktis, noe som sannsynligvis vil øke den regionale spenningen, men forhåpentligvis ikke påvirke den nåværende spente stabiliteten», forklarer Pomeranz.

Norges forsiktige balanse

Dette gjelder også Norges forhold til Russland. «Den største utfordringen og bekymringen for Norge er hvordan man kan avskrekke Russland fra aggressiv oppførsel i nord, samtidig som spenningen holdes lav. Norge trenger alliert støtte, men Norge ønsker ikke ukoordinerte allierte aksjoner som kan skape mer spenning i Barentshavet, sier Andreas Østhagen, seniorforsker ved Norsk Fridtjof Nansen Institutt.

I alt dette vil USAs rolle forbli avgjørende gitt dets sikkerhetsstilling, størrelse og engasjement med Norge siden den kalde krigen. De USA har engasjert seg i pågående militære operasjoner og gjentatte øvelser i «nordflanken» av NATO.»

Den største militærøvelsen i Norge etter murens fall – NATO-øvelsen Trident Juncture – fant sted høsten 2018.

Og i 2020 gjennomførte den amerikanske marinen såkalte «Maritime Security Operations» i Barentshavet med den britiske, norske og danske marinen.