Russisk «spionskip» i Nordsjøen vekker sikkerhetsbekymringer



En dansk F-16 avskjærer observerer gasslekkasjen fra Nord Stream 2 like sør for Dueodde, Danmark 27. september. Foto med tillatelse fra dansk forsvar/UPI

21. april (UPI) — EN ny dokumentar produsert av et konsortium av allmennkringkastere i Sverige, Danmark, Finland og Norge har avslørt det som ser ut til å være en dyp trussel mot maritim og undersjøisk energi- og datainfrastruktur i Nordsjøen og regionen i Østersjøen.

Skyggekrigen inkluderer opptak av et russisk forskningsfartøy kalt admiral Vladimirsky som antas å samle inn data om vindparker, gassrørledninger, strømkabler og internett.

Filmen, som var allment rapportert i britisk presse denne uken, hevder at Russland systematisk kartlegger sårbarheter i maritim infrastruktur i Nordsjøen. Dette vil tillate Russland å kjenne alle de svake punktene – for eksempel der undersjøiske kraft- og datakabler krysser hverandre, noe som gjør det lettere å sette i gang et sabotasjeangrep hvis Kreml anser det nødvendig.

Disse rapportene forteller ikke maritime sikkerhetseksperter noe de ikke allerede vet. Vi har lenge visst at russiske styrker kartlegger maritim infrastruktur, inkludert vindparker, kommunikasjonskabler og rørledninger. Faktisk, på 1990- og 2000-tallet, da NATO og Russland samarbeidet om visse sikkerhetsspørsmål, opphørte russisk spionasjevirksomhet i nordlige farvann aldri. I 2013 ble jeg ført til et Royal Navy-fartøy i Nordsjøen, hvor en del av oppdraget var å overvåke russiske spionskip.

Men siden okkupasjonen av Krim av Russland i 2014, har disse aktivitetene har intensivert. I europeiske farvann, inkludert irske og portugisiske farvann og Middelhavet, Russiske skip er blitt oppdaget gjennomføre etterretningsoperasjoner.

Nord Stream Sabotasje

DE sabotasje av Nord Stream-gassrørledningen i september, hvor en sentral energirørledning ble ødelagt i Østersjøen, reiste alvorlige bekymringer i Vesten for skadene en fiendtlig makt kan forårsake ved å ødelegge eller forstyrre denne viktige energi- eller informasjonsinfrastrukturen.

Den skyldige bak Nord Stream-sabotasjen er ikke identifisert. Men de siste rapportene viser at disse bekymringene er berettiget.

NATO og EU har utplassert ambisiøse planer for å forbedre motstandskraften til maritim infrastruktur. NATO og EU har skapt nye arbeidsgrupper Og koordinerende organer utvikle bedre beskyttelsesstrategier og sikre koordinering mellom sivile og militære etater. I mars publiserte EU-kommisjonen en ambisiøs handlingsplan som en del av oppdateringen EUs maritim sikkerhetsstrategi. Den sørger for studier for å identifisere de mest alvorlige sårbarhetene og bedre overvåking. Men går disse planene langt nok?

Nordsjøens betydning

Gass- og oljeforsyninger fra Nordsjøen er en viktig ressurs for hele det europeiske energimarkedet. Den økende vekten på grønn kraftproduksjon gjør denne strategiske betydningen enda større. Mer enn 40 vindparker er basert i regionen, og med ideelle forhold for vindkraft utvides anleggene stadig og raskt. Nordsjøen er derfor avgjørende for å redusere avhengigheten av fossilt brensel og redusere CO₂-utslipp.

Men gitt det vi nå mistenker for russisk etterretning og mulig sabotasjevirksomhet, må Nordsjøen nå sees på som et sårbart og kritisk strategisk sikkerhetsrom. En samordnet sabotasjehandling, som for eksempel skader undersjøiske strømkabler, kan skade energimarkedene betydelig. Å kutte undersjøiske datakabler kan begrense internettforbindelsen, inkludert over Atlanterhavet, ettersom store datakabler forbinder for eksempel Danmark og USA. Reparasjon til sjøs er dyrt da det krever spesialiserte fartøyer, som bare kan operere hvis værforholdene tillater det. Tross alt er Nordsjøen et fiendtlig miljø.

Nylige NATO- og EU-initiativer fokuserer på forbedre overvåkingen. De tar sikte på å bedre oppdage mistenkelige aktiviteter, som de som rapporteres av den nordiske dokumentarfilmen. Satellitter, radarer og patruljer – inkludert av ubemannede kjøretøy – videoovervåking av all infrastruktur og bidrag fra maritime brukere, som fiskere som rapporterer mistenkelige aktiviteter, kan gjøre mye for å forbedre den generelle bevisstheten.

Dette kan hjelpe med raske svar og kan også virke avskrekkende. Informasjonsdeling mellom stater og med industrien er viktig. NATO, EU, Storbritannia og Norge må jobbe tett sammen fordi ingen av dem kan håndtere dette alene. Det er nødvendig å samle ulike informasjonskilder for å identifisere mistenkelige mønstre.

Rask reparasjon

Det som ofte vekker for lite oppmerksomhet er spørsmålet om reparasjon. Ved et angrep er det viktig å kunne reparere skaden så raskt som mulig for å komme tilbake til normalen. Ikke bare det, men hvis det er påviselig reparasjonsevne i området, reduserer det den strategiske verdien – og dermed sannsynligheten – for et slikt angrep.

Men akkurat nå er disse viktige reparasjonsfunksjonene, for eksempel spesialiserte reparasjonsfartøy og kabeldepoter sterkt begrenset i Europa.

Det er behov for nye modeller for hvordan sikkerhetspolitikk og industri kan samarbeide for å utvikle strategiske reparasjonsevner. Dette kan være offentlig-private samarbeid som driver reparasjonsfartøy og gir krisehjelp. Dette vil ha den doble fordelen av å forbedre reparasjonsevnen og kanskje samtidig gi en mulighet til å forbedre infrastruktureffektiviteten ved å redusere reparasjonstidene i Nordsjøen og andre steder mer generelt.

Christian Buger er professor i internasjonale relasjoner ved Københavns Universitet.

Denne artikkelen er publisert på nytt fra Samtalen under Creative Commons-lisens. Lese det original artikkel.

Synspunktene og meningene som uttrykkes i denne kommentaren er utelukkende forfatterens.

Eadwig Dunne

"Internett-fanatiker. Ond arrangør. TV-fanatiker. Utforsker. Hipstervennlig sosiale medier-junkie. Sertifisert matekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *