Ressa og Muratov lanserer en handlingsplan mot Big Tech-informasjonskrisen

MANILA, Filippinene – Nobels fredsprisvinnere Maria Ressa og Dmitry Muratov har avduket en plan for å takle informasjonskrisen og overvåkingsforretningsmodellen for profitt av teknologigiganter, og for å «gjenoppbygge uavhengig journalistikk».

De presenterte den på Fritt ord-konferansen i Oslo fredag ​​2. september.

I en tweet sa Ressa at Big Techs forretningsmodeller, som «bevisst fremmer hat og løgner for profitt», er en «eksistensiell trussel mot demokrati og fred».

«Akkurat nå har det enorme potensialet til teknologi for å fremme våre samfunn blitt undergravd av forretningsmodellen og utformingen av dominerende nettplattformer,» sa Ressa og Muratov i deres presentasjon.

«Men vi minner alle makthavere om at ekte menneskelig fremgang handler om å utnytte teknologi for å fremme rettighetene og frihetene til alle, ikke å ofre dem for rikdommen og makten til de få,» sa de.

«Radikal handling er nødvendig for å avgifte mainstream online plattformer og gjenvinne en demokratisk visjon for internett for det 21. århundre,» sa Ressa i en tweet.

Hun ba om å få slutt på forsterkningen av desinformasjon fra teknologiske plattformer og å investere i journalistikk for å bekjempe tyranni.

Rappler-sjef Ressa og Muratov, sjefredaktør i den russiske avisen Novaya Gazeta Muratov, mottok Nobels fredspris i 2021 «for deres innsats for å ivareta ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og varig fred».


Avslutte «for-profit overvåkings-forretningsmodellen»

Nobelprisvinnerne bemerket at dagens informasjonsøkosystem er drevet av «ugjennomsiktige algoritmer og anbefalingssystemer bygget av teknologiselskaper som sporer og målretter oss.»

«Denne for-profit overvåkingsforretningsmodellen er bygget på svindelen med vårt antatte samtykke. Men tvinger oss til å velge mellom å la plattformer og datameglere nyte våre personlige data eller å bli ekskludert fra fordelene med den moderne verden, n det er bare ikke en valg i det hele tatt,» sa de.

«Den enorme bedriftsovervåkingsmekanismen misbruker ikke bare vår rett til personvern, men lar også dataene våre brukes mot oss, undergraver frihetene våre og muliggjør diskriminering,» la de til.

Ressa og Muratov sa at Europa har begynt å takle problemet gjennom digitale tjenester og lover om digitale markeder, men «disse må håndheves på en måte som tvinger plattformer til å redusere risiko i design, avgifte algoritmene deres og gi brukerne reell kontroll».

«Personvern og datarettigheter, så langt i stor grad teoretiske, må også håndheves på riktig måte. Og annonsører må bruke pengene sine og innflytelsen for å beskytte kundene sine mot en teknologiindustri som aktivt skader folk,» sa de.


«Slutt med teknologisk diskriminering»

Ressa og Muratov sa at globale teknologiselskaper ikke klarte å prioritere eller gi forbrukerne lik beskyttelse.

«Bedrifter må være juridisk pålagt å strengt vurdere menneskerettighetsrisikoen i hvert land de søker å ekspandere til, for å sikre tilsvarende språklig og kulturell kompetanse. De må også tvinges til å kaste lys over sine beslutninger bak lukkede dører om innholdsmoderering og algoritmeendringer og avslutte alle spesielle unntak for de med mest makt og rekkevidde,” sa de.

«Disse sikkerhet, design og produktvalg som påvirker milliarder av mennesker kan ikke overlates til bedrifter å bestemme. Regler for åpenhet og ansvarlighet er et viktig første skritt for å gjenvinne internett for allmennhetens beste, la de til.

«Å gjenoppbygge uavhengig journalistikk som en motgift mot tyranni»

Ressa og Muratov siterte også «kreftene» utløst av store teknologiske plattformer «som ødelegger uavhengige medier ved å oppsluke nettannonsering og samtidig muliggjøre en teknologidrevet tsunami av løgner og hat som overdøver fakta.»

De sa at å avslutte forsterkningen av desinformasjon fra teknologiske plattformer ikke ville være nok til å hjelpe til med å gjenoppbygge uavhengig journalistikk, og siterer det faktum at «bare 13% av verdens befolkning for øyeblikket har tilgang til en fri presse».

«Hvis vi skal holde makten til å være ansvarlige og beskytte journalister, trenger vi enestående investering i et virkelig uavhengig media som holder ut lokalt eller arbeider i eksil som sikrer bærekraften samtidig som vi oppmuntrer respekt for journalistikkens etiske standarder,» sa de.

De la til: «Det 21. århundres redaksjoner må også kartlegge en tydelig ny kurs, og erkjenner at for å fremme rettferdighet og rettigheter, må de representere mangfoldet i samfunnene de tjener. Regjeringer må garantere sikkerheten og uavhengigheten til journalister som i økende grad blir angrepet, fengslet eller drept i frontlinjen av denne krigen mot fakta.

Oppfordring til handling

Ressa og Muratov presenterte en 10-punkts handlingsplan for å «bygge en verden som prioriterer menneskerettigheter, verdighet og sikkerhet».

Ni andre nobelprisvinnere og mer enn 90 eksperter og sivilsamfunnsgrupper har sluttet seg til handlingsplanen.

«Vi, som nobelprisvinnere, fra hele verden, sender et samlet budskap: Sammen kan vi avslutte dette bedriftens og teknologiske angrepet på våre liv og friheter, men vi må handle nå. Det er på tide å implementere løsningene vi allerede har å gjenoppbygge journalistikken og gjenvinne den teknologiske arkitekturen til global samtale for hele menneskeheten, sa Ressa og Muratov.

Den 31. august ba tidligere og nåværende lovgivere fra Sørøst-asiatiske land regjeringer, sivilsamfunn og offentlig sektor om å ta opp desinformasjon som en stor regional og internasjonal bekymring.

ASEAN Parliamentarians for Human Rights (APHR) gjennomførte et faktaoppdrag til Filippinene etter landets nasjonale valg i mai 2022. Oppdraget hadde som mål å vise at desinformasjon ikke bare setter valg i fare, men også demokratier og nasjonal sikkerhet som helhet.

Født av tidligere president Rodrigo Dutertes «institusjonalisering» av feilinformasjon via sosiale medier, vant Ferdinand Marcos Jr., sønn av den avdøde avsatte diktatoren Ferdinand Marcos, presidentvalget i mai med flertall. Feilinformasjon på sosiale medier viste seg å være en nøkkelfaktor for å påvirke utfallet av meningsmålingene, ettersom pro-Marcos propaganda blomstret år før Marcos kom tilbake til Malacañang i 2022.

Etter virkningen av feilinformasjon på valget, må sannhetsfortellere samarbeide mer

– Rappler.com

HELTEKST: Maria Ressa, Dmitry Muratovs 10-punktsplan for å håndtere informasjonskrisen

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *