Putin må tape krigen i Ukraina, sier NATO-sjef

Russlands president Vladimir Putin vil ha større sannsynlighet for å gå til krig med NATO hvis han vant i Ukraina, har NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg advart.

«En verden der lærdommen for Putin er at han får det han vil ved bruk av militær makt, er også en farligere verden for oss,» sa Stoltenberg i en tale ved en politisk begivenhet på Utøya, Norge, torsdag 4. august.

«Hvis Russland vinner denne krigen, vil det [Putin] vil ha bekreftelse på at vold virker. Da kan andre naboland bli neste, sa Stoltenberg.

«Hvis president Putin til og med tenker på å gjøre noe som ligner på et NATO-land som han gjorde med Georgia, Moldova eller Ukraina, vil hele NATO bli involvert umiddelbart,» la Stoltenberg til.

– Dette er den farligste situasjonen i Europa siden andre verdenskrig, sa han.

De baltiske statene, hvor den vestlige alliansen har stasjonert hoveddelen av en 40 000 sterk russisk avskrekkingsstyrke, blir sett på som de mest sårbare NATO-landene.

Men Stoltenberg flagget også potensielle hotspots i det fjerne nord.

– Dette må vi også ta på alvor når fremtredende russiske politikere truer med å bryte grenselinjeavtalen med Norge, sa han og refererte til en russisk-norsk grense i Barentshavet og Polhavet.

Han beskrev situasjonen i Ukraina som en «brutal og blodig utmattelseskrig» med «russiske angrep på sivile og ødeleggelse uten sidestykke siden andre verdenskrig».

Men «den russiske fremrykningen har stoppet opp igjen», bemerket han. «Og ukrainerne har vist sin evne til å slå tilbake og gjenvinne territorium, og planlegger en motoffensiv i sør,» sa han.

I en tale samme dag i Kiev sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at styrkene hans hadde avstått territorium i det østlige Ukraina etter å ha møtt «helvete» i et russisk angrep.

Han refset også Amnesty International, en London-basert menneskerettighetsgruppe, for sin rapport som anklaget den for å plassere ukrainske tropper i boligområder og sette sivile i fare.

Amnesty «prøver å flytte skylden fra gjerningsmannen til offeret» i sine «manipulative» funn, sa han.

Ved også å unnlate å kritisere Russlands modus operandi i sin rapport, «studerte Amnesty handlingene til offeret uten å vurdere handlingene til en våpenvoldtektsmann», la den ukrainske viseforsvarsministeren Hanna Malyar til.

I mellomtiden vil NATO-landene fortsette å sende våpen til Ukraina, sa Stoltenberg til Reuters i et intervju også torsdag.

«Vi gir mye støtte, men vi må gjøre enda mer og være klare for det lange løp,» sa han.

«Vi er også nå i nær kontakt og jobber tett med forsvarsindustrien for å produsere mer og levere mer av forskjellige typer ammunisjon, våpen og kapasiteter,» la han til.

Han spådde krigen i Ukraina ville «ende ved forhandlingsbordet» og anklaget Putin for å bruke «hensynsløs og farlig» retorikk i møte med russiske advarsler om potensiell atomeskalering.

Stoltenberg la til i sin Utøya-tale at Ukraina hadde suveren rett til å bli med i NATO en dag, akkurat som Finland eller Sverige gjorde, til tross for Putins krav om å stanse utvidelsen av NATO.

«Han [Putin] respekterer ikke Ukrainas ønske om å være en del av samfunnet vårt. Eller andre lands suverene avgjørelser om å søke om NATO-medlemskap, sa Stoltenberg.

Rundt 23 av NATOs 30 medlemmer har allerede ratifisert Finlands og Sveriges forslag om medlemskap i lys av Russlands aggresjon, bemerket han.

Tyrkia har truet med å blokkere prosessen med mindre de nordiske landene først utleverer 70 kurdiske separatister anklaget av Ankara for terrorisme. Men Stoltenberg sa at de finske og svenske domstolene ville ta avgjørelsen av juridiske og ikke politiske eller strategiske grunner.

– Rettsstaten gjelder i Finland og Sverige, sier Stoltenberg til Reuters.

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.