Ifølge NTNU forventes halvledere dyrket på grafen å bli grunnlaget for nye typer enhetssystemer og kan endre halvlederindustrien fundamentalt.

Teknologien bak deres tilnærming ble nylig beskrevet i en publikasjon i tidsskriftet Nanobokstaver.

Det nye patenterte hybridmaterialet tilbyr utmerkede optoelektroniske egenskaper, sa professor Helge Weman, professor ved NTNUs avdeling for elektronikk og telekommunikasjon og teknologisjef og medgründer av CrayoNano, selskapet opprettet for å kommersialisere forskningen.

«Vi har vellykket kombinert lavpris, åpenhet og fleksibilitet i vår nye elektrode,» sa han i en uttalelse.

Den patenterte metoden for dyrking av halvledernannotråder på atomtynt grafen bruker MBE (Molecular Beam Epitaxy) for å dyrke nanotrådene.

Weman sa: «Vi ser ikke på dette som et nytt produkt. Dette er en modell for en ny metode for å produsere halvlederenheter. Vi forventer at solceller og lysdioder blir de første som brukes når fremtidige bruksområder planlegges.

– Selskaper som IBM og Samsung driver denne utviklingen i jakten på en erstatning for silisium i elektronikk, samt nye applikasjoner, som fleksible berøringsskjermer for mobiltelefoner.

«Vel, de trenger ikke vente lenger. Vår oppfinnelse integreres perfekt med produksjonsmaskinene de allerede har. Vi gjør det enkelt for dem å oppgradere forbrukerelektronikk til et nivå der design ikke har grenser.

En mulig enhet med svært stort markedspotensial er en nanotrådsolcelle, som ville ha potensial til å være effektiv, billig og fleksibel.

Weman ser for seg fleksible, selvdrevne forbrukerelektronikkenheter integrert i alt fra klær og bærbare datamaskiner til mobiltelefoner, nettbrett og treningstilbehør.

«Halvledere dyrket på grafen kan bli grunnlaget for nye typer enhetssystemer og transformere halvlederindustrien ved å introdusere grafen som et foretrukket substrat for mange applikasjoner,» sa han.