NYHETSANALYSE: Mens mange nordmenn rett og slett liker å gå på ski i vinterhelgene, er det ingen tvil om at landet nå er blant skikraftsentrene internasjonalt. Norges imponerende profesjonelle vintersportsesong i år har utløst nye diskusjoner om hvorfor norske idrettsutøvere er så gode og om dette er bra for idrettsverdenen som helhet.

«Vil vi virkelig bli bedre? spurte sportskommentator Reidar Sollie i avisen Dagsavisen Mandag, da landet kom tilbake på jobb etter nok en helg med rungende suksess i bakkene og skiløypene, både i inn- og utland. De totale medaljene som ble vunnet i verdensmesterskapet så langt denne sesongen ble satt til 32, inkludert 17 gull på søndag. Noen VM-titler i vintersport gjenstår å bestemme, så antallet medaljer kan øke.

Norge har vært kjent som en skinasjon i årevis, helt siden det første vinter-OL ble arrangert i Chamonix i 1924 og nordmenn tok 17 medaljer. Men det skjedde endringer i sporten, og Norge nådde sitt laveste punkt ved OL i Calgary 1988, uten noen gullmedaljer. Dette, bemerket Sollie, førte til en samlet innsats fra norske idrettsbyråkrater og politikere for å snu utviklingen og gå for gullmedaljen. Da Lillehammer like etter ble valgt som sted for de olympiske leker i 1994, strømmet økt offentlig støtte og ikke minst midler til anlegg til vintersport, og Norge gikk på ski og skøyter til seier.

Sollie og noen av hans medkommentatorer har tilskrevet Norges suksess siden den gang, til tross for noen konstante svingninger, til flere faktorer: landets dypt forankrede idrettskultur, frivillige over hele landet som er aktive i å arrangere konkurranser på alle nivåer og oppmuntrer unge talenter, Norsk oljeselskap. en drevet rikdom som ga flere økonomiske ressurser og mer fritid, og en følelse av at spesielt langrenn er landets nasjonalsport.

«Vi har tid og penger,» skrev Sollie. «I Italia spiller folk fotball eller sykler.» I Norge går de på ski.

Statistikk støtter denne påstanden: en fersk undersøkelse utført av analysefirmaet MMI for Sportsbransjen AS indikerte at minst 700 000 nordmenn over 18 år (i et land med en total befolkning på bare 5 millioner) eier minst to par ski ofte. bruk. Ifølge undersøkelsen eier nordmenn flest par langrennsski per innbygger i verden. Det er overraskende at 70 % av nordmenn eier minst ett par langrennsski som de bruker selv. Medfølger også alle skiene som tilhører barna.

– Nordmenn verdsetter friluftsliv og trening, og spesielt denne kombinasjonen, sa Bård Kristiansen i Sportsbransjen, en organisasjon som fremmer sport i Norge, til ANBs pressekontor forrige uke. «Vår sterke økonomi har også gjort det mulig for folk å komme seg ut og drive med sport, men også ha råd til mer skiutstyr.» Rundt 20 prosent av befolkningen eier mer enn to par ski.

Norge er også et land hvor lokale kommuner tar ansvar for å vedlikeholde tusenvis av kilometer med skiløyper så lenge det er snø på bakken, ofte i samarbeid med lokale skiforbund. Verdens første opplyste skiløype, bemerket Sollie, åpnet på Frognerseteren i Oslo i 1947. I dag er de opplyste bakkene rundt de fleste byer i Norge travle på kveldene etter jobb, ofte med folk som amatørutøvere som trener til lokale løp som arrangeres hver helg.

Norges sterke skitradisjon kan også forklare lokal raseri over enhver antydning om doping blant norske idrettsutøvere. Forrige ukes sending i Sverige av en dokumentar som involverer noen av Norges største skiløpere fra glansårene på 1990-tallet utløste kollektive protesthyl i idrettsorganisasjoner, media og blant utøverne selv, samt fra trusler om rettslige skritt.

Bekymringer om dominans likevel
Norges overlegenhet på ski, spesielt etter den siste strømmen av verdensmesterskapsseire, har likevel utløst en del kritikk og bekymring, først etter Norges medaljefangst i skiskyting og deretter da alpinstjernen Aksel Lund Svindal slo nye rekorder i verdensmesterskapet i sin egen idrett. . i Østerrike, og nå etter Norges dominans ved FIS nordiske ski-VM i Val di Fiemme. Noen himlet med øynene da norske sportskommentatorer selv begynte å stille spørsmål ved fordelene ved deres idrettsutøveres nesten konstante tilstedeværelse på vinnertribunen, og assosierte det med falsk beskjedenhet eller janteloven (følelsen av at ingen burde tenke for høyt om seg selv), men nå har kommentatorene fått selskap av mektige internasjonale stemmer, inkludert presidenten i FIS (International Ski Federation) selv, Gianfranco Kasper.

Norges dominans i langrenn, sa Kasper til journalister, er veldig sterk for tiden. Selv om han understreket at slik dominans svinger mellom nasjoner, sa han at det kan være «et stort problem» hvis det fortsetter. Han var glad da svenske Johan Olsson «endelig» tok gull på 50 kilometer for menn søndag, og ingen så ut til å savne nordmennene på perrongen. Det var på tide, erkjente nordmennene selv, at noen andre fikk en liten ære.

Når det gjelder Sollies spørsmål om nordmenn «virkelig ønsker å bli bedre», ser svaret ut til å være «ja». Skidronning Marit Bjørgen gleder seg allerede til neste års OL og vurderer angivelig å gi opp de tøffe begivenhetene. Skitur (som hun gikk glipp av i år på grunn av hjerteproblemer) for å spare krefter og øke sjansene hennes for å vinne nok en OL-gull. Kollegene hans er også entusiastiske.

Kasper ga et råd til skiløpere fra alle de andre nasjonene som stort sett har blitt slått av Norge: kopier den norske modellen. – Andre land bør se til Norge og gjøre det samme, sa han. De må «bringe sine utøvere til norsk nivå» med mer trening og alt relatert til idrett på høyt nivå, sa Kasper.

Kaspers tilsynelatende behov for å gi slike råd, mens Norge blir sett på som målestokken for resten av verden, er kanskje den stolteste seieren av alle.

Meninger og nyheter fra Norge/Nina Berglund

Støtt vår nyhetstjeneste. Norske lesere kan bruke vår giverkonto. Våre internasjonale lesere kan klikke på «Doner»-knappen vår: