Kong Harald V av Norge er nå Europas lengstsittende monark og han kunne feire sin 87-årsdag denne uken vel vitende om at et solid flertall av nordmenn støtter monarkiet. De vil heller ikke at han skal abdisere slik dronningen av Danmark gjorde forrige måned.

Kong Harald sa selv at han avla ed i parlamentet at han ville beholde sin rolle resten av livet. En ny meningsmåling viser at 64 prosent ønsker at han skal fortsette, mens bare 22 prosent mener han bør trekke seg og overlate pliktene sine til sønnen, kronprins Haakon.

Målingen, utført av analysefirmaet Norstat for Norsk kringkasting (NRK), indikerer også at 72 prosent av nordmenn fortsatt støtter monarkiet. Det er ned fra 81 % i 2017 og 78 % i 2022, men bare 16 % ønsker å avskaffe Norges konstitusjonelle monarki og gjøre landet om til en republikk. De resterende 11 prosentene var usikre.

Til og med Norges mest venstreorienterte avis, lite kjent for å støtte kongeliges pompøsitet, publiserte onsdag en kommentar til kongens fødselsdag, som understreket at mens kong Harald ikke har politisk makt, har han «vunnet moralsk autoritet» i landet.

Professor Rune Slagstad skrev at i et land nylig plaget av noen politiske skandaler og til og med satire over tidligere og nåværende hendelser, tilbyr kong Harald et annet perspektiv som vektlegger kameratskap og det kollektive «vi» i Norge. Slagstad bemerket at kong Harald gjorde et poeng av å referere til «vi» flere ganger i sin årlige nyttårstale, og kalte det et «lite, men nydelig ord» som omfatter det motsatte av polarisering og setter «oss mot dem». Han oppfordret nordmenn til å «ta vare på tilliten vi har til hverandre», og dette fant Slagstad spesielt viktig.

Slagstad trakk opp historiske maktmønstre, og trakk frem kommunikasjonskraften og kong Haralds egen evne til å kommunisere direkte samtidig som han forsøkte å unngå tegn på politiske preferanser. Noen ganger slipper de igjennom, som da han i sin siste nyttårstale sa at han delte norsk ungdoms bekymring «for naturen og vårt land», samt deres utålmodighet. «Nå trenger vi alles utålmodighet før tiden renner ut,» sa kong Harald. «Jeg kan ikke uttrykke det sterkt nok.»

Det var en subtil irettesettelse til politikere som ikke klarer å nå klimamålene eller ta vare på naturen. Kong Harald holdt også viktige taler der han rettet opp tidligere urettferdigheter mot motstandere under krigen som ikke fikk nok æren fordi de var kommunister, eller mot urbefolkningen i Norge. Det var kong Haralds invitasjon til en samtale inne på slottet i fjor som ga samiske demonstranter den anerkjennelsen de trengte i kampen for deres menneskerettigheter. Slagstad skrev at det er kongen som gjennom sine taler kan vise vei.

De siste meningsmålingene har vist synkende oppslutning for monarkiet blant de yngste undersøkte nordmennene, de i alderen 18-29 år. 82 % av dem støttet monarkiet i 2017, men bare 62 % gjør det nå. Samtidig var 20 prosent usikre, noe som indikerer at de ikke er negative, men vurderer problemet. Ytterligere 19 prosent svarte at de ønsket en annen styreform.

Flaggene vaiet som alltid i anledning den kongelige bursdagen og kanonene brølte presis midt på dagen. Slottet kunngjorde at kong Harald feiret bursdagen sin privat, med en utenlandsreise som etterlot kronprins Haakon offisielt regent frem til 1. mars.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund