Det globale kappløpet for utvikling kvantedatamaskiner er på. Forskere tror at i løpet av de neste fem årene vil disse maskinene kunne løse komplekse dataproblemer som ligger utenfor våre tradisjonelle datamaskiners evner. Store aktører som IBM, Google, Intel og Honeywell er med i kappløpet, og verden forbereder seg på det som er allment sett på som den neste store teknologiske revolusjonen.
– Det er foreløpig praktisk talt ingen forskningsaktivitet på dette området i Norge, sier forsker Franz Fuchs, som arbeider innen matematikk og kybernetikk ved SINTEF. «Vi ligger mange år bak resten av verden, så utfordringen nå er å komme opp i fart så raskt som mulig,» sier han.
Fakta om kvanteteknologi
- Kvanteteknologi har sine røtter i kvantemekanikk og fysikk og har som mål å utnytte de fysiske egenskapene til atomer og subatomære partikler. Informasjonen som behandles av en standard datamaskin består av biter (binære informasjonsenheter) som har verdier på 0 (for ingen strøm/av) eller 1 (for strøm/på).
- En kvantedatamaskin arbeider med kvantebiter (qubits) som kan være i en superposisjon av tilstander 0 og 1, i tillegg til å være sammenfiltret med hverandre. Disse egenskapene gjør at kvantedatamaskiner kan utføre visse beregninger mye raskere enn klassiske datamaskiner.
- Kvantedatamaskiner vil ikke erstatte våre tradisjonelle datamaskiner, men vil gi et svært viktig komplement.
- Forskerne mener at kvanteteknologi i utgangspunktet vil være mest til nytte for kjemisk industri, olje- og gassektorer, distribusjon og logistikk, finansielle tjenester, helsesektoren, biovitenskap og teknologi, produksjonsindustri.
Kilde: norske leksikon store (nettleksikon)/SINTEF
Fuchs og hans medforskere fra SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo ønsker å gjøre Norge «kvanteklar» og har tatt saken i egne hender ved å opprette Den Norske Union sammen. Senter. I tillegg til et styre på fire personer, har senteret ledet av Fuchs totalt 13 forskere fra de tre institusjonene.
Initiativet fikk status som «Gemini Center». Det betyr at de ulike forskerteamene får i oppgave å bygge et effektivt og synlig kompetansesenter innen kvanteteknologi og etablere nettverk med verdenskjente forskere og industrielle partnere.
Forskningsfinansiering er viktig
– Det er viktig å begynne å utvikle vår kompetanse nå, ikke om fem år, sier Morten Dalsmo, konserndirektør i SINTEF Digital. «Dette er grunnen til at vi distribuerer dette senteret i samarbeid med våre forskningspartnere. Når teknologien er på plass, må norske bedrifter være klare slik at vi ikke taper mot konkurrentene. Det er derfor viktig at forskningsmidler bevilges til utvikling av kvanteteknologi og at det skapes opplæringsmuligheter på dette området slik at vi kan ruste oss for fremtiden, sier han.
Tyskland har allerede dedikert mer enn 2,6 milliarder euro til fremtidig utvikling av kvanteteknologi, og globalt stiger dette tallet til rundt 180 milliarder euro. Finland har kastet hatten og Sverige har allerede begynt å utvikle en kvantedatamaskin. I Norge er det imidlertid svært få som er interessert i kvanteteknologi. Målet med det nye norske senteret er ikke å bygge sin egen kvantedatamaskin, men å utvikle programvare som gjør at Norge kan ta teknologien i bruk når maskinene er ferdig utviklet.
«Vi vil studere potensielle søknader,» sier Fuchs. «Vi skal evaluere problemstrukturer og utvikle algoritmer som legger til rette for løsninger med forbedret ytelse, men med minimale ressurser. Tanken er å skape noe som er både verdifullt for bransjen og relevant for samfunnet, sier han. Flere norske bedrifter har meldt interesse for senteret, som har som mål å bli et knutepunkt for banebrytende forskning og utvikling innen kvanteteknologi. Senteret søker nå forskningsmidler og har store ambisjoner innen programvareutvikling for kvantedatamaskiner.
«Vårt mål er å bli en fremtidig global leder,» sier Fuchs.
«Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert.»
