Hvorfor kan vi ikke lage frie og pålitelige medier som de norske?

Den nye bølgen av glorete britiske kringkastere ville spotte og de meningsfulle spaltistene i vår sprudlende presse ville håne, men Norge har rett til å hevde å ha de beste mediene i verden.

I internasjonal meningsmåling etter meningsmåling gikk norske medier på topp. I ingen andre land er forbrukere mer villige til å betale for nettnyheter (45 %, sammenlignet med 8 % i Storbritannia, ifølge Reuters Institute for the Study of Journalism).

Tilliten til norske nyheter er høy med 67 % (44 % i Storbritannia). Internett-penetrasjonen er nesten total over hele landet. For sjette år er Norge på toppen av den nye Reporters Without Borders (RSF) verdenspressefrihetsindeksen.

Britiske medier har en tendens til å se over Atlanterhavet etter inspirasjon. Oslo, hjemmet til Ibsen og Nobels fredsprisvinner, anses som perifert eller merkelig.

Kelvin MacKenzie eksemplifiserte denne holdningen da han ba modellen Anne-Marie Foss presentere «The Weather (In Norwegian)» for L!ve TV, et skjebnesvangert TV-prosjekt fra Daily Mirror-redaksjonen på 1990-tallet.

Sannheten er at vi kan lære mye av Norge, der rikskringkasteren NRK er mye beundret og utrakassert av politikere som undergraver dens integritet og skader dens økonomiske sikkerhet. NRK støttes av en nasjonal fjernsynsavgift innført for å erstatte lisensavgiften i 2020.

Så er det komparativ bruk av sosiale plattformer. Nordmenn omfavner digitale medier (37 % får tilgang til podcaster, sammenlignet med 22 % av britene), men unngår generelt den feilinformasjon-strødde ropekampen som er Twitter, som brukes av 31 % i Storbritannia, med 18 % som siterer som kilde til informasjon.

I Norge er det kun 18 % som bruker Twitter og kun 7 % anser det som en informasjonskilde.

Nordmenn foretrekker å gå direkte til pålitelige leverandører. «Selv om de bruker sosiale medier til mange andre ting, går 63 % av dem fortsatt direkte til nyhetsorganisasjonenes nettsteder eller apper for å få de digitale nyhetene sine,» sier Rasmus Kleis Nielsen, direktør for Reuters Institute.

Mer Sølv

Det er kulturelle årsaker til dette relativt harmoniske forholdet mellom et publikum og dets media. I Skandinavia har avislesingen historisk sett vært høyere enn noe sted i verden utenfor Japan og Sør-Korea.

Tillit er forankret i det Nielsen beskriver som «sterke organiske bånd» basert på «borgerlige bevegelser» som mange norske titler ble grunnlagt rundt. De fleste husholdninger hadde et avisabonnement, og denne vanen fortsetter på nettet.

I Akersgata, Oslos ekvivalent til gamle Fleet Street, står en statue av en mann som leser en avis på en benk utenfor kontoret til postkontor, Norges mest streamede tittel. Grunnlagt i 1860, har den spilt en historisk rolle i å fremme det norske skriftspråket og nyter et høyere nivå av tillit (76%) enn noen annen britisk nyhetsleverandør, inkludert BBC.

Norges største tabloid, VG, er også dens mest leste nyhetskilde på nett, sett av 59 %. VG kom ut av den norske motstandsbevegelsen etter frigjøringen fra nazistene i 1945, og ifølge Reuters Institute har den politisk ikke-tilknyttede tittelen en tillitsscore på 71 % (MailOnline får 14 %, The Sun 5 %).

Aftenposten og VG er produkter fra samme utgiver, Schibsted, som kanskje ikke høres sunt ut, men Norge har ifølge Janne Bjørgan og Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen et rikt medielandskap med «rykte for innovasjon innen innhold og forretningsmodeller «.

Dagbladet, den nest største tabloiden, ble grunnlagt i 1869 og er, selv om den er politisk ujustert, kjent for sine liberale progressive verdier. Nettavisen, en netttittel grunnlagt i 1996, lener seg mer til høyre og har høyere tillit enn Financial Times nyter godt av i Storbritannia.

Norges ressursrike og levende regionale presse har en tillitsscore på 80 % (mot 52 % for den ressurssvake lokalpressen i Storbritannia) og har blitt hjulpet under pandemien av sjenerøse statlige tilskudd.

Ved utgivelsen av den siste World Press Freedom Index i forrige uke, sa RSF at spredningen av en «Fox News-modell» av opinionsmedier fremmet splittelse og feilinformasjon. Storbritannia så lanseringen av GB News og TalkTV i dette støyende området. RSF, som har kritisert Storbritannias reformer av hemmeligholdsloven og frysingen av BBCs lisensavgifter, rangerte Storbritannia som nummer 24 av 180 land.

Norge har «alternative» nyhetssider, inkludert Document og Resett, men Reuters Institute sier at de appellerer til en «liten … synkende minoritet». I bunn og grunn, sier RSFs Pavol Szalai, er det et land der «det er ingen, eller svært få, verbale angrep fra politikere på media».

Ingen steder på jorden kan måle seg med dynamikken til den britiske nyhetsbransjen. Men la oss ikke si at han ikke har noe å lære når det kommer til frihet og selvtillit.

Swithin Fairbairns

"Popkulturfan. Kaffeekspert. Baconnerd. Opprørende ydmyk formidler. Vennlig spiller."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.