Feminisme nyter en gjenoppblomstring i popularitet over store deler av Europa, men i Sverige og Norge er den i ferd med å bli en politisk kraft. Hva betyr veksten av et feministisk parti i begge land for mainstream-politikken og kampen for likestilling?

Cathrine Linn Kristiansen ser ikke ut som din typiske politiker.

Som 27-åring er hun uvanlig ung til å holde en fest, og hennes overdimensjonerte briller og rosa leppestift avslører en slående motesans.

Kristiansen har ingen motsvarighet i de fleste europeiske land: hun er kandidat til et parti som driver valgkamp på et rent feministisk program.

Hun stiller til kommunevalg i Oslo for Feministisk Initiativ (Fi) til høsten. Partiet ble stiftet i Sverige for 10 år siden, lanserte i nabolandet Norge forrige uke og kunngjorde at de ville stille med kandidater i Oslo og Bergen.

– Vi har ventet ganske lenge på at de andre partene skulle ta seg sammen, sier Kristiansen.

Sinne over regjeringens forslag om å gi leger mer makt til å nekte abort har ansporet etterspørselen etter et feministisk parti i Norge de siste to årene, sier Kristiansen.

Og det gjøres ikke nok for å redusere lønnsforskjellene og familievold, legger hun til.

Partiets lansering i Norge kommer midt i en bredere debatt i Europa om kvotering av kvinner i bedriftsstyrer. Tyskland vedtok i mars en lov som pålegger store selskaper å sikre at minst 30 % av styremedlemmene deres er kvinner.

Mens andre land har politikere som kaller seg feminister, er det få som har politiske partier aktive på dette grunnlaget alene.

Ikke noe slikt parti vil stille opp i Mays stortingsvalg i Storbritannia, men Justice for Men and Boys, et anti-feministisk parti som deler ut prisen «Månedens løgnerfeminist», kjemper om to seter.

Feminisme kan være vanskelig å definere. Men Kristiansen, som jobber i sosialadministrasjonen, sier det kan gjelde alle politiske tema – fra finanspolitikk til infrastruktur.

«Det handler ikke bare om å kjempe for kvinners rettigheter, det handler om å representere minoriteter og mennesker som møter diskriminering.

«Vi ønsker å være partiet som ikke lar krav om likestilling og kampen mot rasisme forsvinne i møte med andre saker.»

Partiet hennes søker å følge suksessen til Feministisk initiativ i Sverige, som valgte sin første MEP, Soraya Post, i mai 2014 med slagordet «Erstatt rasister med feminister!» »

Men da Feministisk initiativ i Sverige feiret 10-årsjubileum denne uken, sa grunnlegger Gudrun Schyman at partiets største prestasjon så langt hadde vært «å holde likestillingsspørsmål på agendaen.»-dagen.

– I mange land i Europa kan vi se reaksjonære og nasjonalistiske partier få makt, sa hun til BBC.

«Dette betyr at dominerende partier ofte adopterer programmer fra andre partier, i stedet for å diskutere menneskerettigheter.»

Fi sier at hennes innflytelse førte til at den svenske regjeringen stemplet seg selv som «feministisk», noe hun mener har spilt en rolle i den nåværende diplomatiske konflikten med Saudi-Arabia. Forrige måned ble den saudiske ambassadøren i Sverige tilbakekalt etter at Sverige avsluttet en våpenavtale i en strid om menneskerettigheter.

Den tidligere Venstreparti-lederen støttes av svenske popstjerner som Robyn, The Knife og Abbas Benny Andersson, mens Pharrell Williams ga uttrykk for sin støtte til Fi på scenen foran det svenske stortingsvalget i september i fjor.

Partiet gikk så vidt glipp av en plass i Stortinget. Men fru Schyman er urokkelig når hun sier: «I det lange løp vil vi være en del av den nasjonale regjeringen.»

Det gjenstår å se om Fi i Norge blir like effektive. Men til tross for den beskjedne starten – lansering i Bergen Rådhus kantine i mars – begynner den allerede å lage bølger.

– Mange på venstresiden er nervøse fordi de frykter at Feministisk Initiativ vil stjele stemmer fra de etablerte partiene, sier Andreas Halse, norsk avisspaltist og tidligere leder for Sosialistisk Ungdom.

Han er ikke sikker på hvor vellykket partiet vil bli, men sier det er en del av en trend i Norge som tiltrekker seg mye medieoppmerksomhet.

«Mange føler at feministiske spørsmål ikke blir tatt seriøst nok av de etablerte partiene.»

Claire McGing, professor i politisk geografi ved Maynooth University i Irland, sier grønne partier i forskjellige land tidligere har fokusert på miljøpolitikk, og hun tror feministiske partier kan ha en lignende innvirkning.

Schyman sier at det dannes nye Fi-grupper i land som Danmark, Finland, Spania og Polen.

Så kunne Europa se feminisme påvirke politikk bredere?

«Det har vært en gjenoppblomstring av feminisme mer generelt over hele Europa, spesielt blant en yngre generasjon kvinner,» sier McGing.

«De tidligere erfaringene fra kvinne- og feministpartier tyder på at den reelle innvirkningen ser ut til å være på andre partier.»