Som del av en ukentlig serie om kvinner i næringslivet undersøker BBC News Online kontroversielle planer om å øke antallet kvinner i norske selskapsstyrer.

Norges næringslivselite tar til orde mot planene om å tvinge frem flere kvinner i selskapsstyrene.

Laila Daavoey: Kvinner har rettigheter

Et forslag om å tvinge offentlige og private børsnoterte selskaper til å utnevne kvinner til minst 40 % av styreplassene kan bli lov innen 2005.

Flyttingen bør hjelpe bedrifter med å bruke kvinners ferdigheter og bør som sådan øke fortjenesten deres, sa landets barne- og familieminister Laila Daavoey til BBC News Online.

Men gitt at sluttresultatet ville bli å kaste ut mange av Norges toppledere, ble forslaget tatt godt imot som et frontalangrep på landets næringsetablissement.

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, anser dette forslaget som et angrep på det grunnleggende prinsippet om aksjonærdemokrati, nemlig at eierne av et selskap skal stå fritt til å velge sitt styre.

Ekte refleksjon

Daavoey lar seg ikke avskrekke av slik motstand, og insisterer på at den nåværende kvinnelige representasjonen på 7,3 % i bedriftsstyrene er altfor lav.

Kirsti Kierulf: Menn ser ikke kvinner

«Vi trenger større mangfold i styrene,» sa hun og insisterte på at uten innføring av kvoter ville det ta flere tiår før kvinner er ordentlig representert.

Lovforslaget vil tre i kraft om tre år, med mindre norske selskaper allerede har oppnevnt kvinner til 40 % av styreplassene.

«Kvinner bør også ha rett til å delta i denne delen av virksomheten,» sa Daavoey.

Hun ønsker å styrte «kjernen» av menn som i årevis «ikke vil» gi opp sine maktposisjoner.

«Mange av dem er advokater eller økonomer» hvis noe trangsynte meninger ofte ikke klarer å «reflektere mangfoldet i samfunnet som helhet,» insisterte Daavoey.

«Siden selskapene selv ikke ser at det ville være bedre å ha flere kvinner i styret, må vi hjelpe dem litt,» sa Daavoey.

Hege Sjo: tillit til markedskreftene

Kirsti Kierulf, direktør ved Kvinneuniversitetet, er enig.

«Det er mange vakre kvinner, godt utdannede og erfarne, som er mer enn dyktige og mer enn villige til å ta på seg dette ansvaret,» sa Kierulf.

«Samfunnet, styrene og styrets stemmekomiteer ser dem ikke fordi menn ikke er vant til å se kvinner i det perspektivet.»

Skadelig for kvinner

Næringslivet er ikke overbevist.

Oslo Børs, som skulle ha ansvaret for at selskapene følger den nye loven, gikk ut mot forslaget.

Anita Krohn Thrane: Symbolikk er ikke løsningen

«I prinsippet motsetter børsen seg alle regler som hindrer en effektiv funksjon av markedet,» sa markedsdirektør Hege Sjo, en fremtredende forretningskvinne.

«Vårt syn er at hvis investorer ønsker en større andel kvinner, vil det skje av seg selv.»

– Kjønnskvotering er ikke gode verktøy, la juridisk direktør Ingebjørg Harto i NHO til.

«Resultatet er at kvinner ikke blir verdsatt for sine ferdigheter.»

Allerede der

Stemmer fra næringslivet har fått støtte fra høytflyvende unge kvinner som allerede har nådd store høyder uten å ha fått en hjelpende hånd fra staten.

Mine ansatte [opinion] er at hvis vi klarer å finne et styre som også har en god balanse mellom menn og kvinner, øker dette kvaliteten på styret. Olav Fjell, Statoil

– Det er myndighetenes rolle å sette dette på dagsorden, spesielt i statseide selskaper, sier Anita Krohn Thrane, 30, direktør for global strategi ved filialen.-programvare fra risikostyringsselskapet Det Norske Veritas.

«Men å innføre en ny lov? Jeg ville ikke vært komfortabel hvis jeg visste at jeg ble sitert i et styrerom bare fordi jeg var kvinne.

«Det er et generasjonsgap i Norge. I min generasjon snakker vi nesten aldri om kjønnsspørsmål,» sa Thrane, hun kalte debatten «trang» og insisterte på at spørsmål som alder og opprinnelse også bør tas med i betraktningen.

Dette skjer allerede

Men selv om motstanden mot regjeringens beslutning er veldig høylytt, er den langt fra universell, sa Daavoey.

– Mange norske bedrifter synes det er spennende og jobber aktivt med det, sa hun.

«Mange er enige om at dette er den rette veien å gå.»

Blant gigantselskapene som går foran er Statoil, oljegiganten som gikk på børs i fjor sommer.

I forrige måned oppnevnte Statoil tre kvinner i styret, selv om en siden har trukket seg av personlige årsaker og må erstattes.

Konsernsjef Olav Fjell insisterte på at kvinner ikke ble utnevnt kun på grunn av kjønn.

– Fra et selskapsperspektiv er det viktig at vi har et så godt styre som mulig, sa Fjell.

«Vi bør ha folk med ulik bakgrunn for å sikre at vi har mangfold, slik at enhver sak eller beslutning kan ses fra ulike perspektiver.

«Hvis du kan finne et styre som også har en god kjønnsbalanse, øker det kvaliteten på styret.»