Et kaldt hus kan være helseskadelig

I Norge bruker vi gjerne t-skjorter innendørs, selv om vinteren. Og inntil nylig var strømprisene lave nok til at de fleste av oss kunne gjøre det.

Nå er det imidlertid mange ting som endrer seg. Energikrisen i Europa og perioder med ublu strømpriser her i Norge har fått mange til å vurdere å senke temperaturen i stua.

Men er det sunt for oss?

Hvis du er ung og frisk, kan du sannsynligvis takle et litt kaldt hus. Men eldre mennesker og personer med risiko for hjertesykdom bør holde temperaturen høyere i enkelte rom, råder forskerne.

Du kan lese tipslisten fra forskerne lenger ned i artikkelen.

farlig vinter

Ifølge Johan Øvrevik vet vi ikke sikkert hvordan innetemperaturen påvirker helsa. Han er forsker ved Klima- og miljøhelseavdelingen ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo.

Men det er tegn på at lav innetemperatur har innvirkning på helsen.

Det ene er paradokset rundt fenomenet vi kaller overvintringsdødelighet.

Influensa og hjertesykdom

Flere mennesker dør om vinteren enn om sommeren.

Noen av disse dødsfallene skyldes en økning i influensadødelighet i vintersesongen. Det er god grunn til å tro at temperatur spiller en rolle her, bemerker Øvrevik.

Tørr, kald vinterluft kan undertrykke immunforsvaret.

– Når du puster inn kald luft, får du mindre blod i nesen, og derfor færre immunceller som kan bekjempe infeksjon, sier han.

Tørr luft kan også tørke ut slimhinner, noe som bidrar til at individer lettere blir smittet med virus. I tillegg ser det ut til at virus som influensa og SARS-CoV-2 overlever lenger i tørr luft, noe som øker risikoen for infeksjon.

Influensa forklarer imidlertid bare en liten del av overskuddsdødeligheten om vinteren. En annen viktig årsak er hjerte- og karsykdommer.

Nord-Sør paradoks

– De fleste som dør av hjertesykdom i Norge er over 65 år. I gjennomsnitt dør 1800 personer i sommermånedene som juni, mens tallet for januar er 2500, sier James Mercer. Han er professor emeritus ved Norges arktiske universitet (UiT).

Han har vært interessert i dette fenomenet i flere tiår.

Vinteroverdødelighet er velkjent i hele Europa. Men det paradoksale er at problemet ikke rammer hardest der vinteren er kaldest. Tvert imot.

– Forskjellen i dødelighet mellom sommer og vinter er minst i Norge, Finland og de andre skandinaviske landene. Det er høyest i sør-europeiske land som Malta, Portugal og Kypros, hvor vintrene er milde, sier Mercer.

Det tyder på at innetemperatur er viktig, sier Mercer og Øvrevik.

Sammenlignet hus i Tromsø og Dublin

Forskjellen skyldes trolig boligstandard.

Norske hus er generelt bygget for å beskytte mot kulde. De er godt isolert og har effektive varmesystemer, som varmekabler på badene.

Mercer gjennomførte for noen år siden en studie av innetemperaturer i eldreboliger i Tromsø i Nord-Norge og Dublin i Irland.

Forskerne installerte enheter for å måle temperaturen i alle boarealene til 25 hus i hver by. De registrerte temperaturen annenhver time gjennom hele året.

Resultatene viste store forskjeller.

Fine hus i Dublin. Men de holder nok mye lavere innetemperatur enn hus i Norge.

13 grader på badet

– I Tromsø var temperaturen i boarealene 22-23 grader året rundt, mens det i Dublin var gjennomsnittlig 20 grader, sier Mercer.

Og i flere av de andre rommene var det mye verre.

«I irske kjøkken var temperaturen så lav som 15 til 16 grader om vinteren. Badene i Tromsø holdt 23-24 grader, mens i Dublin var badetemperaturen så lav som 13 grader om vinteren, sier han.

I Norge holdt innetemperaturen seg konstant gjennom hele året, mens det var stor variasjon mellom sommer og vinter i Irland.

Unntaket var soverommene. Rommene i Tromsø var rundt 14 grader, mens temperaturen var 16-17 grader i rommene i Dublin.

«Nordmenn liker å sove med vinduet åpent og ha skikkelig sengetøy. I Irland er det motsatt, sier Mercer.

Flere tegn peker på inneklimaet

Vi vet ikke med sikkerhet om disse forholdene er årsaken til betydelig høyere vinterdødelighet i Irland og mange andre land enn i Skandinavia. Men flere tegn peker i denne retningen, i tillegg til ulikheten i overvektsdødelighet avhengig av land.

På 1950-tallet skjedde det for eksempel et stort skifte i boligoppvarming i Storbritannia og Irland, påpeker Mercer.

«De begynte å bruke sentralvarme i hjemmene sine, noe som hadde stor innvirkning på dødeligheten,» sier han.

En annen indikasjon er befolkningen i en av de kaldeste byene i verden, Yakutsk i Sibir, mener Mercer.

Utetemperaturene er ekstremt lave store deler av året, og gjennomsnittstemperaturen i januar er under minus 40 grader. Likevel har innbyggerne nesten ingen økning i hjertedødsfall om vinteren.

De har behagelige innetemperaturer og kler seg veldig godt når de går ut.

Gjelder hovedsakelig personer over 65 år

Det er særlig eldre som har størst risiko for å dø når forkjølelsen setter inn, noe som kan ha fysiologiske forklaringer.

Når vi blir eldre, skjer det endringer i kroppen som gjør det vanskeligere å takle lave temperaturer, sier Mercer.

«Vi har redusert metabolisme og muskelmasse, og mange har mindre kroppsfett. I tillegg er vi ofte mindre aktive og har redusert evne til å skjelve. Noen eldre er også mindre følsomme for kulde. De merker egentlig ikke at de er kalde, sier han.

Tidligere forskning viser at eldre har litt lavere hudtemperatur enn yngre. I forsøk der hender og føtter kjøles ned på en kontrollert måte over kort tid, bruker eldre mennesker lengre tid på å få tilbake varmen.

Blodtrykk og kolesterol

Andre endringer som øker risikoen for hjertesykdom forekommer også.

Blodtrykket blir høyere og kolesterol- og triglyseridnivåene i blodet stiger. Forskning har vist at disse risikofaktorene varierer med årstidene og er verre om vinteren.

– Når du er kald, trekker blodårene på overflaten av huden seg sammen, spesielt i bena og armene, for å spare varme i viktige indre organer, sier Johan Øvrevik.

Dette betyr at blodet ditt også har færre steder å gå, noe som øker blodtrykket.

En japansk studie fra 2019 viste at lave innendørstemperaturer fører til høyere blodtrykk, spesielt hos eldre menn. Hvis du allerede har høyt blodtrykk, kan et kaldt inneklima være det som presser hjertet ditt over kanten.

«Bekymrende»

De to forskerne ønsker ikke å skremme noen.

– De fleste yngre, friske mennesker tåler lave innetemperaturer veldig godt, sier Øvrevik.

Når det gjelder eldre er situasjonen annerledes. Det er viktig å være klar over at en for lav innetemperatur kan være problematisk, spesielt hvis den faller under 18 grader. Eldre og personer med hjerte- og karsykdommer bør derfor sørge for at inneklimaet ikke er for kaldt.

«Man kan tenke seg at flere pensjonister vurderer å holde det kaldt for å spare strøm. Det er ganske bekymringsfullt, sa han.

Mercer synes generelt det er lurt å spare energi ved å senke temperaturene litt i norske hjem. Men ikke for mye.

Han er bekymret for at for mye «strømsparing» vil få Norge til å se ut som Irland og andre land med større forskjeller i dødelighet mellom sommer og vinter. Det er ikke ønskelig.

Råd til eldre – og ett til de yngre som skal ut i kulden

Mercer presenterte nylig noen klare råd til seniorer i en brosjyre i samarbeid med Lions Club-organisasjonen i Varanger:

  • Hold et innendørs termometer.
  • Er du kald er det kaldt uansett hva termometeret viser. Kle på deg og skru opp varmen.
  • Hold minst ett rom i huset – for eksempel stuen – varmt. Helst 24 grader eller mer.
  • Hold temperaturen høy på badet, hvor du ofte er snaukledd.
  • Oppbevar det gjerne kjølig på soverommet, men sørg for å ha skikkelig, varmt sengetøy.
  • Fortsett å bevege deg, det øker kroppstemperaturen og opprettholder muskelmassen.
  • Kle deg godt. Flere tynne lag med klær er bedre enn ett tykt lag.
  • Spis varm mat og drikk varm drikke.
  • Unngå alkohol. En toddy kan føles som å varme opp, men det får faktisk blodårene til å åpne seg, noe som fører til at du mister varme.

Til slutt gir Mercer også noen råd til unge mennesker.

«Unngå å bruke snus og tobakk hvis du skal være ute i kulden. Nikotin har evnen til å utvide blodårene, slik at du mister varme, for eksempel fra hender og føtter, sier han.

———

Oversatt av Alette Bjordal Gjellesvik.

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *