Sonar oppdager opptil 700 år med forlis på bunnen av Lake Norwegian

Marinarkeologer fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har oppdaget de sunkne restene av noe som ser ut som et skipsvrak fra middelalderen 410 meter under den uberørte overflaten av Mjøsa.

En sonarskanning av dypet av Norgessjøen, omtrent 100 km nord for Norges hovedstad Oslo, har gitt oppsiktsvekkende akustiske bilder av det ødelagte skroget til det for lengst tapte trefartøyet. En innledende analyse ser ut til å vise at det havarerte fartøyet ville vært rundt åtte fot (2,5 m) bredt og 33 fot (10 m) langt fra baug til akter.

De særegne egenskapene til synker førte til at eksperter konkluderte med at skipet ikke var nylig bygget. Faktisk tyder det på at det kan ha blitt bygget for 700 år siden, da norske skipsbyggere endelig hadde begynt å avvike fra den tradisjonelle skipsdesignen knyttet til vikinger.

«Vi har kun akustikk [sonar] bilder av vraket, sier maritime arkeolog Øyvind Ødegård på NTNU Live Science . «Men det er klart fra dataene at det er omrisset av noe som kan være en hekk – og i så fall dukker det ikke opp før på 1300-tallet.»

Teamet brukte sonarbilder av vraket laget av et autonomt undervannsfartøy som brukes til å kartlegge plasseringen av overflødig ammunisjon dumpet på bunnen av den enorme innsjøen. ( FFI / NTNU)

Undersøk et grumsete bilde av et forlis

Oppdagelsen har så langt skapt flere spørsmål enn svar. Hva het dette skipet, hvor kom det fra og hva ble det brukt til? Vil de noen gang finne ut nøyaktig hvilket år den ble bygget og lansert? På dette stadiet har ikke arkeologer klart å svare på noen av disse spørsmålene.

En hindring de måtte møte var været. november i Norge kan være langt fra gjestfrie. Røff sjø og minusgrader hindret søkere i å komme seg ut på vannet for å undersøke synker med et undervannskamera. Dessverre må arkeologer vente til neste vår før de kan komme seg på vannet igjen for å se nærmere på hva som er igjen av det sunkne skipet.

De ekkolodd bilder av synking er imidlertid nyttige. De viser omrisset av et særegent klinkerskip, en tradisjonell type norrønt eller skandinavisk båt som har overlappende planker langs skroget. Dette designet ble brukt av vikingermen på dette spesielle sunkne skipet var styreåren i midten av akterenden av skipet i stedet for på høyre side, noe som betyr post-Viking produksjon.

Senere i middelalderen utviklet norrøne skipsbyggere en helt ny type plankestil for skrogkonstruksjon. Dermed kan det havarerte skipet mest korrekt plasseres i tidlig middelalder, rundt 1300-tallet, men ikke i et bestemt år.

Bildet av vraket viser det som ser ut som en hekk og styrearm, senere utviklinger innen skipsbygging.  (FFI / NTNU)

Bildet av vraket viser det som ser ut som en hekk og styrearm, senere utviklinger innen skipsbygging. ( FFI / NTNU)

Løs opp mysteriene i Norges innlandshav

Dette fantastiske funnet av vrakgods ble gjort under en pågående serie med felles operasjoner undervannsbåt ekspedisjoner ledet av NTNU marinarkeologer og ansatte i Forsvarets Forskningsinstitutt. De to sidene samarbeidet offisielt om et kartleggingsprosjekt designet for å skanne bunnen av Mjøsa, en 140 kvadratkilometer (360 km2) innsjø som ikke var blitt undersøkt utover den sikre dykkegrensen. marine fra 65 til 98 fot (20 til 98 fot) 30 meter).

På regjeringens side var hovedmålet med dette oppdraget å finne ammunisjon og eksplosive innretninger som ble ulovlig dumpet i innsjøen av en ammunisjonsfabrikk mellom 1940- og 1970-tallet. De er alltid primært interessert i å finne vrak. «Vi innså at hele innsjøen er mer eller mindre ukjent territorium,» sa Ødegård og forklarte teamets interesse for samarbeidet.

Selv om den ligger i innlandet, har Mjøsa vært en travel skipsrute i mange århundrer. Den ble brukt til å lette sjøhandelen i regionen fra vikingtiden (8. til 1000-tallet), med havnebyer som dannet seg langs bredden for å dra nytte av mulighetene.

Området rundt den norske innsjøen var fylt med rikt jordbruksland for vekst og en sjenerøs tilgang på svært ettertraktede naturressurser, mens handelssenteret og hovedstaden Oslo, som ble grunnlagt på 1000-tallet, fortsatt var lett tilgjengelig til fots eller på hesteryggen. – Mjøsa er som et minihav eller en veldig stor fjord, forklarte Øyvind Ødegård til en intervjuer fra Vitenskap Norge .

Fra starten av prosjektet visste alle involverte at det ville komme senkede skip. Selv på de lett utforskede dypene på 20 til 30 m (65 til 98 fot) hadde arkeologer allerede registrert nesten 20 skipsvraksteder hos kulturelle myndigheter. – Vi trodde sjansen for å finne vrakgods var ganske stor, og det dukket visst opp et skip, sa Ødegård.

Forsvarets forskningsinstitutt stilte med utstyret som var ansvarlig for funnet. De satte inn et autonomt undervannsfartøy kjent som Hugin for å kartlegge bunnen av innsjøen, og etter å ha studert resultatene av deres undersøkelse av 15 kvadrat miles (40 km2) av innsjøens bunn, oppdaget de det mystiske middelalderhåndverket. På en grumsete, ugjennomtrengelig dybde på over 1300 fot (400 m), ville det vært umulig å lokalisere vraket uten hjelp av solid navigasjons- og telemetriutstyr.

Utsikt over Mjøsa i Norge, hvor vraket ble oppdaget under vann.  (Øyvind / Adobe Stock)

Utsikt over Mjøsa i Norge, hvor vraket ble oppdaget under vann. ( Øyvind /Adobe Stock)

Venter vikingforlis på å bli oppdaget? Følg med

Øyvind Ødegård mener fartøyet av beskjeden størrelse, som kan klassifiseres som grenseoverskridende mellom en båt og et faktisk skip, ble drevet frem av en enkelt mast med firkantet seil. Det var samme design som ble brukt av vikingskip som en gang var det dominerende skipet på innsjøen.

Skipets skrog stikker opp fra de dype sedimentlagene på bunnen av innsjøen. Det er foreløpig ikke kjent nøyaktig hvilken del av skroget som er synlig og hvilken del som er senket, eller hvilken del som kan ha blitt ødelagt som følge av forliset.

Arkeologer sier at skip av denne typen var vanlige på Mjosasjøen i middelalderen. Dette ville sannsynligvis ha vært et handelsskip, men forskere vil ikke kunne bekrefte det før de utforsker vraket nærmere. «Hvis vi er heldige, kan det være last om bord,» sa Ødegård.

Mjøsamisjonen har to mål.  Regjeringen leter etter ulovlig dumpet ammunisjon og sprengstoff, mens arkeologer leter etter vrakdeler.  (FFI / NTNU)

Mjøsamisjonen har to mål. Regjeringen leter etter ulovlig dumpet ammunisjon og sprengstoff, mens arkeologer leter etter vrakdeler. ( FFI / NTNU)

Hev vraket fra bunnen av Mjøsa

Det som kan vise seg umulig for arkeologer, er faktisk å heve skipet. Den ekstreme dybden av vraket kombinert med dets sannsynlige delikate tilstand betyr at dette sannsynligvis aldri vil bli forsøkt. «Det vi ønsker å gjøre nå er å hente data fra kameraer og andre sensorer,» forklarte Ødegård.

«Vi kan blåse sand fra sedimentet med robotens thrustere, og vi kan bruke manipulatorarmer, men det vil være det vi kaller ikke-påtrengende undersøkelse først,» fortsatte han i påvente av kommende vårutforskninger. .

I mellomtiden vil forskere fra Joint Mapping Project fortsette å søke etter ledetråder til sunket ammunisjon og sunkne skip i innsjøbunnsregionen som ble kartlagt i høst. De ville vært spesielt begeistret om de kunne oppdage en sunket brønn vikingskip , som absolutt er en mulighet. – Fordi det er en ferskvannssjø, er treverket på et slikt fartøy bevart, sa Ødegård. «Metallet kan ruste og skipet kan miste strukturen, men treet er intakt.»

«Et skip som ligner på det vi fant i dag ville ikke ha overlevd mer enn noen tiår hvis det hadde sunket på kysten,» konkluderte han. «Så hvis vi ønsker å finne en vikingforlis i Norge, altså Mjosa er trolig stedet med størst potensial for et slikt funn.

Toppbilde: Ekkoloddbilder av vraket funnet i Mjøsa tyder på at det har en tydelig baug og hekk med midtror, ​​noe som ville gjort det til en middelalderbåt som dateres til en gang etter 1300-tallet.Kilde: FFI / NTNU

Av Nathan Falde

Stanley Easome

"Typisk zombieaholic. Generell twitterfanatiker. Matfanatiker. Gamer. Unapologetisk analytiker."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *