Vet du hva Gretini betyr? Hva med Ilmastohumpp? eller Colapsistas?

Vårt kollektive klimavokabular har vokst raskt de siste årene.

Fra netto-null til øko-angst, utallige tidligere ubrukte termer har blitt vanlig.

Men alt er på engelsk setninger – og klimaendringer er et globalt problem.

Ulike språk har forskjellige måter å beskrive problemene med den globale oppvarmingskrisen på, fra øko-angst til ekstremvær. Mange av dem har ingen direkte ekvivalent på engelsk.

Men hjelpen er tilgjengelig. Å bidra til den globale debatten rundt klimakrisen, språklæringsplattform Støy har satt sammen en liste over europeiske setninger knyttet til klimakrise.

Ord vil alltid reflektere deres kulturelle og sosiale kontekster, sier Maren Pauli, leder for B2B-didaktikk i Babbel. Men de gjenspeiler også en felles mening.

«I tillegg til poeng av forskjell, er det visse ord og begreper som mange språk deler, som signaliserer delte erfaringer,» sier hun.

«Spesielt viser utbredelsen av disse nye ordene at klimaendringer er et hett tema rundt om i verden, og de ulike begrepene knyttet til klimaangst viser at mange mennesker opplever bekymring og bekymring, noe som gjenspeiles i språket deres».

Her er seks av de viktigste europeiske klimafrasene du trenger å vite.

6. Nøkternhet (Frankrike)

Dette franske ordet oversettes løst til «begrensning».

Det viser til en livsstil og et politisk valg som respekterer miljøet, forklarer Pauline Bureau, doktorgradsstudent i anvendt lingvistikk.

«Begrepet ble popularisert av filosofen Pierre Rabhi gjennom den sammensatte glade edruelighet, som refererte til et verdisystem organisert rundt et «enklere» liv for å begrense dets innvirkning på miljøet», spesifiserer hun.

«I dag brukes det i politiske debatter for å oppmuntre folk til å redusere sine energi for å unngå energimangel, samtidig som det presenteres som et verktøy for å redusere klimagassutslipp.

Frankrike har avduket en rekke «edruelighet»-tiltak, som å begrense hus og oppvarming av kontorer til maksimalt 19°C, forbud opplyst reklame om natten, og forbyr oppvarmede/luftkondisjonerte lokaler å holde dørene åpne. Med disse tiltakene har landet som mål å redusere energiforbruket med 10 % innen 2024.

5. Ilmastohumpp (Finland)

Dette finske ordet oversettes til «klima oompah».

Det høres kanskje lystig ut – men det blir faktisk brukt av klimaskeptikere til å nedverdige miljøaktivister, sier Jari Lyytimäki, seniorforsker ved det finske miljøinstituttet.

«Med henvisning til en tradisjonell finsk folkedans og foxtrot-lignende musikk, humppa, brukes uttrykket av kritikere av de som tar til orde for tiltak for å bekjempe Klima forandringersom synes det er tull å gjøre endringer for å håndtere klimakrisen, forklarer han.

Kort sagt er det et yndet begrep blant de som mener at klimaet aktivister lag en sang og dans for ingenting.

4. Gretini (Italia)

Gretini – som oversettes til «Greta-supportere» – er et annet negativt begrep.

Han forbinder navnet til den svenske miljøverneren Greta Thunberg med en italiensk fornærmelse, sier Simone Borghesi, direktør for FSR Climate ved European University Institute.

«[This term is an] ironisk og nedsettende neologisme [new word] brukt (spesielt av fornektere av klimaendringer) for å referere til Greta Thunberg-supportere,» sa hun.

«Begrepet er et riff på ordet cretino (kretiniøs, dum, dum) og brukes synonymt med det, men i sammenheng med klimaendringer.»

Thunberg ble drevet til ære i 2018 etter å ha hoppet skole hver fredag ​​for å organisere en ukentlig vake foran det svenske riksdagen.

Soloprotesten hans utløste en bølge av skolestreiker, med millioner av barn som deltok i protester rundt om i verden. Videregående eleven har blitt en lynavleder for kritikk fra klimafornektere, som har anklaget henne for hysteri.

Thunberg har gjentatte ganger slått tilbake på disse kritikerne, og kalt deres «hat- og konspirasjonskampanjer».

3. Oljeskam og Flyskam (Norge)

Disse norske termene oversettes til «olje skam« og «skammen over tyveri hhv.

Norge er på mange måter miljøledende. Omtrent 95 % av elektrisiteten kommer fra vannkraft, og den har den høyeste bruken av elbiler per innbygger i verden.

Likevel står olje og gass for omtrent halvparten av landets eksport. I 2021 eksporterte Norge 1,2 millioner fat råolje per dag til andre europeiske land.

Oljeskam refererer til skylden enkelte nordmenn føler over det resulterende karbonavtrykket, sier Andreas Ytterstad, professor i medie- og kommunikasjonsvitenskap ved Oslo Metropolitan University.

«Flight shame» oppsto faktisk i nærheten Sverige. Det ble popularisert av Greta Thunberg, som offentlig annonserte at hun ville slutte å fly for å minimere karbonavtrykket. Det er nå mye brukt i hele Skandinavia.

2. Colapsistas og Tecno-optimistas (Spania)

De aller fleste er enige om at vi trenger løsninger på klimakrisen. Men hvilken form skal disse løsningene ha?

Mange aktivister hevder at å redusere forbruket er den eneste måten å forhindre klimakollaps. Dette betyr å holde olje og gass i bakken, begrense kjøttforbruket og unngå overdreven forbruk som faste. mote.

I Spania blir de som tar til orde for disse store livsstilsendringene merket med «Colapsistas».

«Colapsistas er ikke et begrep som faller inn i denne kategorien, og foretrekker begrepet decrecentistas, som i hovedsak betyr «de som tror på å redusere forbruket som hovedmiddelet for å løse klimakrisen,» sier Maria Gemma Alonso, professor ved Fakultet for informasjons- og kommunikasjonsvitenskap ved Complutense University of Madrid.

Andre ser på teknologi, snarere enn atferdsendring, som det primære middelet for å takle klimaendringer.

Disse menneskene kalles «Tecno-optimistas,» sier Alonso.

«Det er et merke som refererer til de som tror at med teknologi, [such as] fornybar energi og hydrogenbatterier, kan vi finne en løsning på klimakrisen uten å måtte endre livsstil, sier hun.

Olje- og gasselskaper kan kanskje kalles Tecno-optimistas. Disse fossilt brensel giganter fremholder ofte nye teknologier som karbonfangst som en løsning på klimaendringer. I motsetning til å holde olje i bakken, ville dette ikke redusere fortjenestemarginene deres.

Dette er ikke absolutte poler i en binær debatt, da de fleste mener vi bør implementere en kombinasjon av disse løsningene. Men de blir ofte presentert som motsetninger.

«Disse to begrepene brukes oftest i media debatter for å sette den ene mot den andre, sier Alonso.

1. Depresja klimatyczna (Polen)

Klimakrisen kan være overveldende. Nyhetene er fulle av bilder av naturkatastrofer og forferdelig statistikk om «irreversibel» oppvarming. Det har en mental innvirkning. På engelsk har vi begrepet «øko-angst« – den gjennomgripende frykten for at jorden er dømt.

På polsk er begrepet Depresja klimatyczna, eller «klimadepresjon», sier Marta Kwaśniewska, doktorgradsstudent i lingvistikk som spesialiserer seg på kommunikasjon om klimaendringer ved Jan Kochanowski-universitetet.

«Det er et begrep som bidrar til å markere det faktum at alle kan bli alvorlig berørt av klima krise, og det kan få alvorlige og reelle konsekvenser for folk, sier hun.

«Det er spesielt viktig for folk som bagatelliserer klimakrisen fordi konsekvensene ikke er håndgripelige for dem.»

Mange språk inneholder lignende konsepter. På spansk er et begrep «solastalgia» eller «ecoansiedad» – miljøindusert stress.