Men det kan ta flere år før et legemiddel for å behandle sykdommen blir tilgjengelig. «Vi går for tiden gjennom en vanskelig tid etisk,» sier forskerne.

Du finner ikke lenger husnøkkelen. Du husker ikke hva du spiste til middag i går. Eller navnet på din nye kollega.

De fleste når de blir eldre vil sannsynligvis ha flere og flere opplevelser som dette.

Det kan være ubehagelig når hukommelsen svikter. Dette kan få folk til å frykte at demens er nært forestående.

En enkel test

En enkel blodprøve vil nå gjøre det mulig for leger å oppdage Alzheimers sykdom på et tidlig stadium.

Allerede før symptomene dukker opp, kan et protein kalt beta-amyloid begynne å bli lagret i hjernen og danne plakk.

Et annet protein, kalt tau-protein, endres. Nettoresultatet er at hjerneceller blir skadet og dør, slik at kognitive symptomer, som sviktende hukommelse, dukker opp.

Disse blodprøvene har blitt brukt i Sverige til store forskningsprosjekter. Forskere har vist at de kan diagnostisere sykdommen flere år før symptomene viser seg.

Sciencenorway.no skrev om denne testen i fjor.

Denne testen forventes å være tilgjengelig i Norge som et diagnostisk verktøy i 2023.

En etisk vanskelig periode

Det faktum at det har vært store gjennombrudd i diagnostikk, mens utviklingen av legemidler som er i stand til å bremse demens, henger langt etter, utgjør reelle etiske dilemmaer.

«Samtidig er det viktig å fokusere på å få diagnosen riktig slik at pasienter og deres leger kan finne overnatting, men det er egentlig for folk som allerede har utviklet symptomer,» sa Karin Persson. , postdoktor ved Nasjonalt senter for Aldring og helse som studerer demens.

Det finnes foreløpig ingen kur mot demens.

Et nytt medikament for å behandle Alzheimers sykdom ble godkjent i USA i fjor. Stor optimisme omringet utgivelsen. Men nå har det europeiske legemiddelkontoret bestemt at det ikke skal godkjennes i Europa.

Vanskelig tid

Geir Selbæk er også enig i at tiden nærmer seg da muligheten for tidlig diagnose og forsinkelse i behandlingen vil by på etiske dilemmaer.

Han er forskningsdirektør og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.

Selbæk mener situasjonen er lettere når det gjelder personer som allerede har utviklet demens.

«Det er mye som må gjøres for å gjøre livet deres enklere og for å legge til rette for tjenester for dem og deres kjære. Så det er bra at vi jobber med mer presise diagnoser, forutsatt at folk vil ha disse testene, sa han.

Mange år før man fikk behandling

Selbæk er mer skeptisk til ideen om å fortelle en pasient at de står i fare for å utvikle denne alvorlige sykdommen om fem eller ti år uten å ha en behandling å tilby dem.

«Det kan bare gå et år før vi har en blodprøve som kan identifisere personer som vil utvikle Alzheimers sykdom. Men det vil trolig ta mange år før det finnes en behandling som kan bidra til å forhindre at sykdommen utvikler seg, sa han.

Han sier også det kan være etisk problematisk å sette folk i en slik situasjon.

Retten til å vite

Pasienter i norsk helsevesen har rett til å vite hva som feiler dem eller hva fremtiden bringer for dem, hvis legene vet det. Dette gjelder også tester for uhelbredelige eller ikke-forebyggbare sykdommer.

Dette er selvsagt mye mer problematisk når det gjelder en sykdom som først vil dukke opp i fremtiden og som det ikke finnes kurativ eller forebyggende behandling for.

Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, ble sitert i Dagens Medisin, en nettbasert informasjonsside for norsk helsepersonell.

Solberg trekker paralleller til etikk og tenkning om arvelige sykdommer. Denne debatten kom til topps på 1990-tallet, da tester tillot pasienter å vite om de ville få Huntingtons sykdom. Det er en arvelig tilstand der deler av hjernen blir skadet over tid, noe som forårsaker hukommelsestap, rykkende bevegelser, vanskeligheter med å bevege seg og til slutt død.

«På den tiden, for første gang i moderne tid, begynte folk å snakke om retten til å ikke vite,» sa han i intervjuet.

Få tester seg for Huntingtons sykdom

En av farene ved å screene for en sykdom du kan få i fremtiden, er at du ender opp med å vente på å bli syk i stedet for å leve livet mens du fortsatt er frisk.

«Hele livet ditt er forvandlet av sykdommen du sannsynligvis vil få,» sa Solberg.

Huntingtons sykdom har også noen likhetstrekk med Alzheimers sykdom, ved at personer med sykdommen opplever økende tap av fysisk og mental funksjon før de dør av sykdommen.

Det finnes foreløpig ingen forebyggende medisiner for Huntingtons sykdom heller.

Men støtten for Huntingtons test er veldig svak.

– Folk har en tendens til å være redde for å teste seg selv når det ikke er behandling, sier Solberg til Dagens Medisin.

Oversatt av Nancy Bazilchuk

———

Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no

——