For kontrollert av Russland

Dagsavisens politiske redaktør, Lars West Johnsen, mener det er viktig å ikke kutte alle bånd til Russland.

– Når teppet går opp, må vi bygge opp igjen. Men det er ingen grunn til å være optimistisk, sier Johnsen, som mener Vesten burde ha reagert hardere da Russland annekterte Krim i 2014.

«Vestlig politikk er for kontrollert og dominert av russiske midler. Først nå ser vi hva vi har med å gjøre.»

For naiv

Johnsen og flere av redaktørene mener Norge har vært for naive i sin omgang med Russland.

«Krigen utfordrer vår forståelse av Russland. Vi som vokste opp med murens fall, glasnost og perestrojka hadde ikke nok kunnskap om russisk historie og tradisjon til å se at det var et unntak i Russlands sinnstilstand. Imperialismen har alltid vært der», kommenterer Skjalg Fjellheim, og legger til at Sovjetunionens siste statsoverhode, Mikhail Gorbatsjov, nå regnes som en forræder mot det russiske imperiet.

«Men hva er alternativet til håp?»

Hull i jernteppet

For Barents Observer har det å bli sensurert og blokkert av Russland vært en del av hverdagen i mange år. Så de fant andre metoder og kanaler for å trenge gjennom jernteppet.

«Vi har fått god hjelp til å utvikle publiserings- og kommunikasjonssystemer med Russland. Det er fullt mulig. Det er mer nyansert enn ideen om at russerne ikke vet annet enn hva Putin forteller dem. For informasjonen er der,» sier Nilsen.

Han kaller det en svakhet på russisk side at journalistikken til Barents Observer faktisk treffer, men at det bare er et spørsmål om tid før hullene tettes.

«De har blitt bedre. Vår frykt er at de vil skape sitt eget russiske internett og kutte bånd med resten av det globale internett. Hvis det skjer, må vi gå tilbake til gammeldags informasjonssmugling. Selv om det går gjennom papirfly», ler redaktøren.

Forlagene er enige om én ting; vi må fortsette å jobbe for å nå det russiske folket.

— Vi må holde banen åpen, avslutter Anki Gerhardsen.