UPF-forbruk øker risikoen for kreft og kardiometabolsk multimorbiditet

I en fersk studie publisert i Lancet regional helse, forskere undersøkte sammenhengen mellom inntak av ultrabearbeidet mat (UPF) og risikoen for multimorbiditet på grunn av kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.

Studere: Forbruk av ultrabearbeidet mat og risiko for multimorbiditet knyttet til kreft og kardiometabolske sykdommer: en multinasjonal kohortstudie. Bildekreditt: Daisy Daisy/Shutterstock.com

Bakgrunn

I løpet av de siste to tiårene har antallet personer med flere kroniske sykdommer økt betydelig, spesielt i høyinntektsland. Det dukker nå opp i lav- og mellominntektsregioner.

I Europa lider omtrent 50 millioner mennesker av multimorbiditet, definert som å ha minst to kroniske sykdommer. Denne tilstanden fører til redusert livskvalitet, funksjonshemming, funksjonsnedgang og høye helsekostnader. Det er viktig å identifisere risikofaktorer som kan forebygges for å redusere virkningen.

Den globale økningen i UPF-forbruket, som utgjør 50–60 % av det daglige energiinntaket i enkelte land, er alarmerende. UPF-er produseres industrielt, ofte i form av pakket mat som frokostblandinger, kjeks, rekonstituert kjøtt, instant-nudler og sukkerholdige drikker.

Studier knytter UPF-forbruk til høyere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes, kreft og fedme, en potensiell risikofaktor for multimorbiditet. Ytterligere forskning er nødvendig for å forstå hvordan inntak av ultrabearbeidet mat bidrar til samtidig forekomst av store kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, gitt deres økende prevalens og medvirkende faktorer.

Om studiet

Den europeiske prospektive studien om kreft og ernæring (EPIC) ble lansert mellom 1992 og 2000 og involverte omtrent 520 000 deltakere fra 23 sentre i 10 europeiske land.

Studien var primært rettet mot voksne frivillige i alderen 35 til 74, og spesielt deltakerdemografi varierte mellom sentrene; i Norge, Utrecht, Frankrike og Napoli var for eksempel kun kvinner registrert, og spesifikke grupper som offentlige skoleansatte i Frankrike og medlemmer av lokale blodgiverforeninger i Italia og Spania ble inkludert. Oxford-kohorten i Storbritannia (Storbritannia) var distinkt, med halvparten av deltakerne som fulgte et vegetarisk eller vegansk kosthold.

For denne studien, etter å ha ekskludert data fra Frankrike, Hellas og Norge og eliminert deltakere som lider av allerede eksisterende sykdommer som kreft eller hjerte- og karsykdommer, ble det dannet en endelig kohort på 266 666 deltakere, bestående av 60 % kvinner. Deltakerne gjennomgikk regelmessige oppfølginger hvert 3. til 4. år for større sykdomsoppdateringer.

Etisk godkjenning for studien kom fra det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) og de institusjonelle vurderingsstyrene ved hvert EPIC-senter, og deltakerne ga skriftlig informert samtykke.

Matvanene deres i løpet av det foregående året ble nøyaktig registrert ved hjelp av landsspesifikke spørreskjemaer om matfrekvens, som deretter ble klassifisert i forskjellige matvaregrupper. Et sentralt aspekt ved denne klassifiseringen var å bruke Nova Food Classification System for å identifisere UPF-er.

Studien samlet spesifikt inn data om deltakernes sosiodemografiske og livsstilsfaktorer, inkludert utdanningsnivå, røykestatus, fysisk aktivitet, menopausal status og hormonforbruk. Kroppsmasseindeks (BMI) ble beregnet ut fra målt høyde og vekt.

For å sikre datanøyaktighet ble det tatt en streng tilnærming, inkludert omfattende saksanalyse og minimalt med manglende data. Utfall, som kreftforekomst og hjerte- og karsykdommer, ble verifisert ved hjelp av kreftregistre, medisinske journaler og sykehusdata.

Sofistikerte multivariate Cox proporsjonale faremodeller ble brukt til analyse, justering for faktorer som energi- og alkoholforbruk og fysisk aktivitet.

Studien gjennomførte også detaljerte undergruppeanalyser på UPF og deres assosiasjon med multimorbiditet, samt omfattende sensitivitetsanalyser. Selv om deltakerne ikke var involvert i å definere forskningsspørsmålene eller resultatene, var det planer om å spre resultatene offentlig.

Studieresultater

Den nåværende omfattende studien analyserte 266 666 deltakere, hvorav 60 % var kvinner. Baseline-karakteristikker viste at kvinner og menn konsumerte i gjennomsnitt henholdsvis 326 g/dag og 413 g/dag av UPF, ekskludert alkoholholdige drikkevarer.

Dette inntaket representerte omtrent en tredjedel av deres daglige kaloriinntak. Over en median oppfølgingsperiode på 11,2 år utviklet 4461 deltakere multimorbiditet som involverte kreft og kardiometabolske sykdommer. De hyppigst observerte multimorbiditetsmønstrene var kreft hos personer med hjerte- og karsykdommer, etterfulgt av kreft hos personer med type 2-diabetes og type 2-diabetes hos personer med kardiovaskulær sykdom.

Studiens multivariable justerte Cox-modell viste en positiv sammenheng mellom høyere forbruk av UPF (i ett standardavvik (SD)-økning, ca. 260 g/dag) og risikoen for å utvikle multimorbiditet, selv etter justering for BMI.

Disse funnene var konsistente på tvers av overganger fra baseline til multimorbiditet, med lignende trender observert for individuelle ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som kreft, kardiovaskulær sykdom og diabetes type 2. Sammenhengen var spesielt sterk for type 2 diabetes, selv om den er litt svekket etter ytterligere justering for BMI.

Ytterligere analyse av UPF-undergrupper viste at animalske produkter og kunstig søtede drikker var positivt assosiert med multimorbiditetsrisiko. Omvendt viste ultrabehandlet brød og frokostblandinger en omvendt assosiasjon, om enn med en viss usikkerhet.

Andre UPF-undergrupper, inkludert søtsaker, desserter, salte snacks og ferdige blandede måltider, var ikke signifikant korrelert med multimorbiditetsrisiko.

Vitaliteten til disse funnene ble bekreftet av ulike sensitivitetsanalyser som inkluderte justeringer for ulike faktorer, for eksempel inkludering av ultraprosesserte alkoholholdige drikkevarer og animalske produkter. Interessant nok ble de observerte assosiasjonene noe svekket når man tar hensyn til brusforbruket eller når man fokuserer på kaloriandelen av UPF i kostholdet.

Disse sensitivitetsanalysene fremhever kompleksiteten i forholdet mellom UPF-forbruk og multimorbiditet og fremhever behovet for en bedre forståelse av kostholdets påvirkning på helsen.

Konklusjon

Samlet presenterer studien en grundig undersøkelse av sammenhengen mellom UPF-forbruk og multimorbiditetsrisiko, og gir verdifull innsikt i de potensielle helseeffektene av disse matvarene.

Analysens omfattende karakter, inkludert ulike undergrupper og sensitivitetstester, bidrar betydelig til den nåværende forståelsen av kostholdsrelaterte helserisikoer.

Kelcie Fishere

"Typisk tenker. Uunnskyldende alkoholiker. Internett-fanatiker. Forkjemper for popkultur. TV-junkie."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *