Utenfor det kongelige slottet i Oslo ventet syv unge samer for å snakke med kong Harald V av Norge. De hadde på seg gaktissine tradisjonelle klær, og på plenen, nær den nyklassisistiske bygningen, en lavvu sto – en midlertidig samisk bolig som ligner en tipi. Like etter middag fikk de unge innvilget audiens hos kongen.

Møtet var kulminasjonen av flere dager med demonstrasjoner i Oslo som fanget frekkheten til unge samiske aktivister så vel som hindringen de møter: å utfordre den norske regjeringen til å respektere sine egne lover og rettighetene til urbefolkningen. Så langt har de ikke lyktes.

Protestene ble drevet av frustrasjon og sinne over 1,3 milliarder dollar Fosen vindpark, Norges største vindprosjekt på landets sentrale vestkyst. Nøyaktig to år før protestene startet, slo Norges Høyesterett fast at vindparken ble bygget ulovlig i Sápmi, samenes tradisjonelle territorium, og krenket rettighetene til samiske reindriftsutøvere samt de kulturelle rettighetene til de samiske folkene. Etter dette vedtaket har Sametinget krevde riving av vindparken og land restaurert for reindriftsutøvere. Men i årene som fulgte, ble norske embetsmenn, særlig de av Statkraftdet offentlige strømselskapet som er ansvarlig for prosjektet, nektet å fjerne vindturbinene, og foretrakk å forhandle med de berørte samfunnene i håp om at parken vil fortsette å produsere energi.

For samene betyr dette at den eneste myndigheten som er igjen som kan hjelpe dem er Kong Harald V.

I følge Ella Marie Haetta Isaksenen av sju ungdommer som møtte kongen og en samisk arrangør, var det ikke noe annet valg.

– Vi installerte lávvus i hovedgaten i Oslo, sa Hætta Isaksen. «Vi okkuperte parlamentet en hel dag. Vi blokkerte Statkraft og stengte 11 departementer. Hva mer kan vi gjøre?

Handlingen med å møte kongen er forankret i historien. I 1997, kong Harald unnskyldte seg for Norges behandling av det samiske folket. – Vi må beklage den urett som den norske stat allerede har påført samene, sa kong Harald. «Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge til rette for at det samiske folket kan bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dette er en forfedres rettighet, basert på samenes tilstedeværelse i sine regioner i lang tid.»

Hætta Isaksen sa de hadde arvet kampen fra sine forfedre og at selv om kongen ikke hadde gitt noen løfter og hadde liten makt til å påvirke statsledere, var møtet viktig. «Vi har blitt møtt med arroganse hele uken,» sa hun. «Men for å møte den høyeste norske lederen, som forstår oss, [it] gir oss styrke til å fortsette.

Den siste protesten startet i forrige uke, på toårsdagen for høyesterettsdommen, da 14 samiske aktivister, inkludert Mihkkal Hætta, som har bodd i en lávvu foran parlamentet i en måned, begynte en sit-down. Ved slutten av dagen fjernet politiet aktivistene fra bygningen, men ingen ble arrestert. Fredag ​​sperret aktivister inngangene til 11 departementer og Statkraft til de ble fjernet av politiet, og gjennom hele helgen fortsatte aktivister å marsjere gjennom Oslo.

I løpet av året stengte samiske rettighetsforkjempere og miljøaktivister fredelig 10 departementer i Oslo for å protestere mot vindparken; blokkerte inngangen i Fosen, stenger anlegget i en uke; og fikk selskap av 2000 aktivister utenfor Slottet for å rette oppmerksomheten mot problemet.

Olje- og energidepartementet nektet imidlertid å svare på samenes krav. Tidligere i år ba olje- og energiminister Terje Aasland formelt om unnskyldning overfor Fosen reindriftsutøvere og erkjente at vindparken var et menneskerettighetsbrudd, men fastholdt at «riving av vindparker i sin helhet ikke er et sannsynlig utfall». Statkraft har også forpliktet seg til å komme til en avtale med reindriftsutøvere som ikke krever fjerning av vindparken, slik den norske statsministeren har gjort.

– Vi diskuterer avbøtende tiltak og prøver å finne en løsning, sa statsminister Jonas Gahr Støre. – De som leder disse forhandlingene og reindriftsutøverne er til stede, og jeg håper dette kan føre til en løsning.

Samiske rettighetsforkjempere sier verken unnskyldninger eller forhandlinger betyr noe.

«Det er rett og slett politisk motvilje som forhindrer riving av vindturbinene,» sa Petra Laiti i Menneskerettighetsenheten i Samerådet. «Det de nordiske infrastrukturprosjektene i Sápmi kaller «grønn energi» ser nøyaktig ut, i resten av verdens øyne, som tradisjonell kolonialisme.

Nesten 98 prosent Av Norges elektrisitet kommer fra fornybare kilder som vind- og vannkraft. Med en befolkning på rundt fem millioner produserer Norge rundt 154 terawattimer strøm hvert år. Ifølge Statkraft er det nok energi til å drive 15 millioner amerikanske hjem i et år. I 2021 ble det eksportert nesten 26 terawatt strøm fra Norge, hovedsakelig i Danmark.

«Det er viktig at internasjonale observatører legger merke til at bildet av Norge som et rettferdig land styrt av rettsstaten er knust: det sanne bildet er det vi ser i dag,» sa Elle Rávdná Näkkäläjärvi, medlem av organisasjonen. Ungdomsutvalget i Norges sameforbund. «Etter to år med fortsatte menneskerettighetsbrudd ser vi at Norge som demokratisk stat ikke fungerer. »

Foreløpig fortsetter Fosen vindpark å produsere energi til staten, og samiske arrangører satser på å fortsette kampen.

– Det har vært utrolig rørende å være her i dag og se alle ungdommene kjempe, sier Niillas Aslaksen Somby, 75. «De er sannsynligvis like optimistiske som vi var den gang. »

I 1979 var Aslaksen Somby en av syv sultestreikende som kjempet for å hindre byggingen av en vannkraftdam i Sápmi. Kjent som Alta StockSamiske ledere og aktivister okkuperte også et regjeringsbygg mens Aslaksen Somby mistet en arm i en mislykket sabotasjehandling å ødelegge en bro på en anleggsvei som fører til den foreslåtte damplassen.

– Nesten alle som sultestreiket med meg den gang, ligger nå i gravene sine, sa Aslaksen Somby. «Men kampen for samiske rettigheter fortsetter.»