Etter hver Premier League-helg samler BBCs fotballekspert Garth Crooks tankene sine og gir deg ukens lag.
Her er ukens valg. Og som alltid diskuterer Garth også de store snakkepunktene ved spill i The Matter Tricksters.
Ederson (Manchester City): Edersons redning fra Scott McTominay i søndagens Manchester-derby var suveren. Manchester City-keeperen trengte ikke å løfte en finger i lange perioder, slik var Citys dominans av besittelse, men så snart brasilianeren ble tilkalt produserte han noe ganske spesielt. Sikkerhetskopien var en game changer.
City bruker så lange perioder på ballen at de trenger en eksepsjonell keeper for å holde dem fokuserte og holde seg engasjert i kampen. I tillegg er Ederson utvilsomt den beste målvakten i verden når det kommer til å bruke ballen med føttene.
Kyle Walker (Manchester City): Denne spilleren opplever den mest forbløffende perioden i karrieren. Han tar tydeligvis vare på seg selv ettersom han har startet hver eneste seriekamp for City denne sesongen. Jeg trodde aldri han skulle bli en av de beste backene i landet. Han er nå en av de beste bakspillerne i Europa.
Veksten hans under Pep Guardiola har vært forbløffende. Manageren forvandler nå forsvareren til en leder. Prestasjonen hans var bunnsolid mot et totalt dominert Manchester United-lag. Han er ikke bare en veldig annerledes spiller under Guardiola, men en veldig annerledes mann.
Ethan Pinnock (Brentford): Denne gangen i fjor, nesten i dag, så jeg Ethan Pinnock skrike på Villa Park. Det var ikke bare ham, hele Brentford-forsvaret kollapset i løpet av 45 minutter. The Bees tapte til slutt 4-0, men jeg husker tydelig at jeg pekte ut Pinnock for spesiell oppmerksomhet.
Siden det nederlaget har den jamaicanske landslagsspilleren vært med i laget mitt flere ganger, har vært en nesten alltid tilstedeværende i Thomas Franks lag og har vært en bærebjelke bakerst for Brentford.
Utviklingen hans som vanlig midtstopper har vært ganske bemerkelsesverdig, mens kvalitetsmålet hans mot Chelsea konkurreres kun med lagets clean sheet.
Chelsea kunne i mellomtiden ikke treffe en låvedør og mistet noe momentum de kunne ha fått etter deres nylige opptredener på Fulham og Burnley.
Micky van de Ven (Tottenham): Dette barnet er vakrere i hvert utseende. Karrieren hans er fortsatt i startfasen og det er fortsatt en lang vei å gå i tittelløpet, men Micky van de Ven ser ut til å være den virkelige avtalen. Den nederlandske landslagsspilleren er rask, komfortabel på ballen og elsker å score.
Han scoret ikke i Premier League-ledernes 2-1-seier på Crystal Palace fredag, men ingen klaget. Det Van de Ven bringer til saksbehandlingen er en rolig, stabiliserende innflytelse bakerst for Spurs og gir Cristian Romero en defensiv partner som han ikke bare kan stole på, men også hjelpe ham med å utvikle seg.
Jarrad Branthwaite (Everton): For en fantastisk måte for Everton å ta av seg capsen til sin tidligere styreleder Bill Kenwright med en veldig profesjonell prestasjon borte mot West Ham. Everton forsvarte seg strålende og fortjente poengene, men stjernen i showet var deres forsvarer Jarrad Branthwaite.
Denne 21 år gamle engelskmannen ser ut som han kom rett fra Evertons pragmatiske produksjonslinje. Han er kanskje ikke en Kevin Ratcliffe, men han kan være en Mick Lyons.
Bernardo Silva (Manchester City): Han var i hjertet av Manchester Citys tredje mål på Old Trafford søndag og gjorde en rivningsjobb på Manchester United.
Kevin de Bruyne, uten tvil deres beste spiller, har vært utilgjengelig en stund på grunn av skade, men det ser ikke ut til å ha plaget Silva det minste. Den portugisiske landslagsspilleren var enorm mot United, som ble godt slått den dagen.
João Palhinha (Fulham): Jeg var overrasket over at Palhinha fortsatt var på banen mot Brighton på lørdag etter sin albue i første omgang på Pascal Gross. Jeg kan fortsatt ikke bestemme meg for om kontakten han tok med Gross var forsettlig eller ikke.
Dommeren ga helt klart tvilen til Fulham-midtbanespilleren, da dette gjorde at Gross ikke kunne holde seg på bakken over lengre tid.
Det var like greit for Cottagers at deres beste spiller forble på banen. Den portugisiske landskampens streik som ga Fulham et verdifullt bortepoeng var bare det første på stillingen. Det er helt klart mye som skjer i Palhinhas kamp, og det er bare et spørsmål om tid før de store klubbene begynner å banke på døren til Fulham igjen.
Philippe Billing (Bournemouth): Du kunne føle lettelsen over Vitality Stadium på slutten av kampen da Bournemouth slo Burnley. Dette er tre verdifulle poeng for manager Andoni Iraola.
Posisjonen hans hang allerede i en tråd og nok et nederlag på hjemmebane ville gjort hans posisjon i klubben helt uholdbar. Heldigvis for manageren var Philip Billings skudd fra 40 meter like dristig som det var strålende.
Den nesten seks minutter lange forsinkelsen VAR tok for å avgjøre en offside-avgjørelse imponerte ikke de som var på tribunen på Vitality Stadium. Sangene om «dette er pinlig» gjentok gjennom hele feltet. Men det var verre enn det. Det var kaotisk. Hvordan fant den beste ligaen i verden seg i å slite med en så ufattelig teknologi?
Mohamed Salah (Liverpool): Det var nok en fantastisk visning fra Salah. Han så ut til å være involvert i alle faser av spillet og alt som så ut til å gi mening mot et lag fra Nottingham Forest som viste litt mot. Liverpool, eller skal jeg si Salah, var alt for gode.
Det kan ikke være en lett tid for spillerne å vite at lagkamerat Luis Diaz er ute på grunn av familieproblemer i Colombia. Diogo Jota snakket for klubben da han løftet trøyen nummer syv med Diaz sitt navn på ryggen etter scoringen. Vi ønsker Diaz lykke til.
Erling Haaland (Manchester City): Jeg sa forrige uke etter målet hans mot Brighton at Haaland var i humør til å score igjen. Han tok to til i onsdagens 3-1 Champions League-seier over Young Boys og så til tider uspillbar ut mot Manchester United.
Den norske landslagsspilleren brenner akkurat nå og er tilbake til sitt rovbeste. Jeg vil være veldig interessert i å se hvem som vinner Ballon d’Or på mandag. Han må være favoritten.
Eddie Nketiah (Arsenal): Etter å ha spilt to tøffe bortekamper på en uke – i Chelsea i Premier League og Sevilla i Champions League – hadde Arsenal sjansen på lørdag til å møte et Sheffield United-lag herjet av skader og mangel på kunnskap. Eddie Nketiah erstattet den skadde Gabriel Jesus og scoret et imponerende hat-trick.
Forrige uke tok jeg opp spørsmålet om at Gunners trenger en klinisk spiss hvis de er seriøse med å stjele tittelen fra Manchester City. Nketiahs hat-trick ombestemte meg ikke, selv om hans tredje mål var et fantastisk slag. Hvis han scoret tre mål mot Liverpool, Manchester City eller Spurs, kan jeg bli tvunget til å revurdere min posisjon.
Problemsvindlere
«Dette er pinlig,» sang Bournemouth-fansen etter å ha ventet nesten seks minutter på at VAR skulle avgjøre om Jay Rodriguez var offside da han satte ballen i Burnley-nettet. Det tilsvarer å se to runder i en tungvekts knockout-konkurranse.
Likevel vil ikke all teknologi i verden hjelpe tjenestemenn når de ikke kan gjenkjenne en økning.
Simon Hooper, dommer for Chelseas kamp mot Brentford på lørdag, virket for meg å ha stolt for mye på VAR under en hendelse i første omgang. Dyttet på Raheem Sterling av Brentfords Mads Roerslev var mer en lekter enn et dytt. Alle på jorden så det. Men ingen straff ble idømt – og TV-opptak antydet at Hooper trengte VAR-bekreftelse for avgjørelsen. For hva? Burde ikke det være hans oppfordring?
Spørsmålet jeg stiller meg selv mer og mer i disse dager er: har VAR forbedret den generelle kvaliteten på dommerarbeidet i Premier League eller har det gjort det verre? Jeg frykter at dette har gjort situasjonen verre.
BBC Sport-appen: last den ned for å følge alle de siste nyhetene fra Premier League-laget ditt
«Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert.»
