Personer som føler seg ensomme har dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle diabetes type 2, ifølge en ny norsk studie som analyserte data samlet inn fra mer enn 24 000 mennesker over mer enn 20 år.

Diabetes har blitt en av 10 ledende dødsårsaker over hele verden, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), har antallet personer som er diagnostisert med sykdommen økt betydelig de siste 20 årene. WHO rapporterte en økning på 70 % siden 2000 og sa at sykdommen også forårsaket den største økningen i mannlige dødsfall blant de 10 ledende årsakene til helserelatert død på verdensbasis.

Den siste fagfellevurderte studien, publisert i Diabetologiatidsskriftet til European Association for the Study of Diabetes, trekker på nyere forskning som antyder at følelser av ensomhet og psykisk stress kan være en risikofaktor for diabetes type 2. av en av de første befolkningsbaserte studiene som analyserte denne sammenhengen.

Mens forskere fortsatt prøver å forstå sammenhengen mellom stress og diabetes type 2, antas det at høye nivåer av stresshormonet kortisol kan føre til midlertidig insulinresistens. Dette kan igjen påvirke hvordan hjernen regulerer spiseatferd, som behovet for mer karbohydrater, som kan øke blodsukkeret.

Forskere ved Høgskolen på Vestlandet har undersøkt denne sammenhengen og om den også kan være et resultat av depresjon og søvnløshet, da begge har vært knyttet til ensomhet og diabetes.

Data samlet inn som en del av HUNT-studien, et samarbeid mellom HUNT forskningssenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og flere norske organisasjoner og helsemyndigheter, ble brukt av forskerne til analyse. HUNT-studien samlet informasjon fra selvrapporterte spørreskjemaer, medisinske undersøkelser og blodprøver i fire befolkningsbaserte undersøkelser utført mellom 1984 og 2019 fra mer enn 230 000 personer. Forskerne fokuserte på data samlet inn fra 24 024 personer mellom 1995 og 1997 som en baseline og på om disse personene til slutt utviklet type 2-diabetes over mer enn to tiår.

Forskere fant at de som uttrykte følelser av ensomhet mellom 1995 og 1997 «var sterkt assosiert med en høyere risiko for type 2 diabetes målt 20 år senere,» ifølge artikkelen.

Studien fant at 4,9 % av personene i gruppen, eller 1 179, utviklet diabetes type 2. Nesten 13 % av studiedeltakerne sa at de opplevde ensomhetsfølelse i ulik grad. Resultatene viste også at menn hadde større sannsynlighet for å utvikle type 2-diabetes ved 59,3 % sammenlignet med 44 % av kvinnene, og var eldre ved 47,9 år. Personer med type 2-diabetes var også mer sannsynlig å være gift, med 73,1 % sammenlignet med 67,5 %, og hadde minst utdanning, med 34,8 % sammenlignet med 23,3 %.

«Vi fant også en statistisk signifikant, men svak, medierende effekt av søvnopprettholdende søvnløshet. Resultatene støttet imidlertid ikke våre hypoteser om at sammenhengen mellom ensomhet og diabetes type 2 er mediert av søvnløshet, terminal søvnløshet eller symptomer på depresjon. «, skrev forfatterne.

«Etter å ha justert for alder, kjønn og utdanningsnivå fant vi at deltakere som svarte «mye» på spørsmålet om å oppleve ensomhet hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle diabetes. type 2 20 år senere enn de som ikke hadde følt seg alene.»

Den siste forskningen bekrefter funnene til to nylige prospektive studier som undersøkte ensomhet og risikoen for type 2-diabetes og fant at ensomhet var en «signifikant prediktor» for sykdommen etter å ha justert for ulike faktorer, som kjønn, alder, utdanning, narkotikaforbruk alkohol, fysisk aktivitet og kroppsmasseindeks.

Forskerne uttrykte en viss forsiktighet når de tolket resultatene deres, selv om de stemte overens med tidligere studier. Enkelte oppfølgingsdata fra den siste befolkningsbaserte undersøkelsen utført mellom 2017 og 2019 var ufullstendige, og et stort antall deltakere fra den siste undersøkelsen ble også ekskludert på grunn av manglende informasjon om blodprøveresultater. Forfatterne bemerket at begge faktorene var potensielle kilder til skjevhet og kunne påvirke resultatene.

I tillegg var type 2-diabetes basert på diagnostiske tester for hemoglobin A1c som måler mengden blodsukker bundet til hemoglobin, noe som betyr at de som tar medisiner for å regulere diabetesen kan ha ble klassifisert som ikke å ha sykdommen.

Til slutt var mange variabler basert på selvrapporterte spørreskjemaer, noe som øker muligheten for at noen deltakere kan ha gitt unøyaktige svar.

Selv om det ikke er en del av studien, bemerket forfatterne at venner og familie kan ha en støttende og positiv innflytelse på en persons helse, inkludert kosthold, fysisk aktivitet og stress. Generelt, og de som er alene kan være mer sårbare for vaner og atferd som sette dem i økt risiko for å utvikle diabetes.

«Det er viktig at helsepersonell er åpne for dialog om en persons bekymringer under kliniske møter, spesielt angående ensomhet og sosial interaksjon,» konkluderte forfatterne.