Statsminister Erna Solberg står overfor nok et tornefullt politisk dilemma som involverer norske kvinner som sluttet seg til den brutale terrorgruppen Den islamske staten (IS), fikk barn med IS-terrorister og som nå sykler bort i leire med slemme flyktninger i Syria og Irak. Solbergs regjering er delt i spørsmålet om norske skattebetalere bør hente kvinner og deres barn hjem, og en ny meningsmåling viser at også nordmenn er delt i denne saken.

Målingen, utført av analysefirmaet Norstat for NRK, viser at 39 prosent av de spurte nordmenn ønsker å ta med seg barn og mødre tilbake til Norge. 30 % ønsker kun å ta med barna hjem og etterlate mødrene sine i leirene, mens 17 % mener det er bedre å «la mødrene og barna deres bli i Syria». Minst 14 prosent svarte at de rett og slett ikke visste hva som var riktig å gjøre.

Det vil si at nesten 70 prosent mener barn bør slippes ut fra leirer og flys til Norge på offentlig regning. De er ikke ansvarlige for foreldrenes handlinger, hevdes det, og mange nordmenn ønsker ikke å gjenta den dårlige behandlingen som ble gitt til barna til kvinner som hadde romantiske forhold til nazityske soldater under andre verdenskrig. Disse barna og deres mødre ble mye respektløst og trakassert etter krigen, og Solberg følte seg tvunget til å gi dem en formell unnskyldning i fjor.

Det er nå frykt for at IS-barn allerede er blitt indoktrinert av terrororganisasjonens ekstremistiske ideologi. Mange har vært vitne til halshugging, tortur og andre grusomheter, og er sannsynligvis traumatisert av krigen og er nå på flukt. Noen av mødrene deres, nylig intervjuet av norske medier, sier at de ikke angrer og fortsatt holder seg til IS-ekstremisme, noe som vekker frykt for at de utgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet. Andre ønsker å reise hjem, sone sin sannsynlige fengselsstraff (alle kan bli arrestert ved retur til Norge på grunn av deres støtte til en terrororganisasjon) og gjenoppta livet i Norge.

«Jobb intenst»
Jens Frølich Holte, statssekretær i Utenriksdepartementet, gjentok denne uken at regjeringen «jobber intensivt» med å finne «en løsning» for ISIS sine kvinner og barn. Tallene deres er fortsatt uklare, men politiets etterretningstjeneste PST anslår at det er rundt 40 barn som hadde en norsk far eller mor fra ISIS i Syria. Rundt 18 personer er identifisert i medieoppslag, og de fleste, om ikke alle, antas for øyeblikket å være internert i al-Hol flyktningleiren nordvest i Syria.

Solberg, leder av Norges Høyre, sa i forrige måned at hun ville være villig til å ta barna tilbake til Norge, med de foreldreløse barna først løslatt fra leirene. Hans regjeringskolleger i Fremskrittspartiet har også sagt ja til å redde de foreldreløse barna, mens deres andre kolleger i Kristelig Folkeparti driver aktivt med for at barna skal returneres til storfamilien i landet.

Solberg er imidlertid ikke begeistret for å bringe mødrene tilbake, og Progress er sterkt imot det, noe som betyr at barna dermed blir skilt fra mødrene. Dette utløste sterke innvendinger fra Kristelig Folkeparti, hvis beslutning om å gå inn i Solbergs regjering i januar til slutt ga Solberg hennes lenge tiltrengte flertall i Stortinget. Det er derfor viktig for henne å lytte og forsone seg med dette lille, men likevel mektige partiet.

– Barn valgte aldri foreldrene sine, sier Kristelig Folkepartis visepresident Olaug Bollestad, som også er landbruksminister i Solbergs statsråd. «Noen ganger tar foreldrene deres veldig dumme valg, men det skal ikke skade barna. » Partiet hans ønsker å hente barn og deres foreldre hjem.

Barneombudet hevder også at det ville bryte med internasjonale konvensjoner dersom den norske stat skilte barn fra foreldrene. Det ble ramaskrik i Norge da USAs president Donald Trump gjorde dette på grensen til Mexico, og praksisen ble til slutt stoppet.

«Ekstremt vanskelig situasjon»
Alle norske politiske partier tok opp saken på sine nylige årlige landsmøter, og KrF kunne igjen gi opposisjonen flertall. Samtidig tar Solbergs utenriksminister Ine Eriksen Søreide også tak i dette problemet, i samarbeid med andre europeiske land som står overfor samme problem og i mye større skala.

– Det er en ekstremt vanskelig situasjon, sa Solberg, og Søreide sier det samme. I en fersk tale til Stortinget beskrev hun problemstillingen som «vanskelig og kompleks» og vanskelig å forstå med tanke på antall involverte nordmenn. Barnas identitet må bekreftes, samt om de virkelig er foreldreløse.

– Vi kan ikke risikere å ta ut barn som ikke er norske statsborgere, sa Søreide, og vi kan heller ikke risikere å ta ut barn som fortsatt har foreldre et sted. Vi har ingen juridisk rett til å gjøre dette. Alle berørte nordmenn har rett til konsulær bistand i utlandet, men de praktiske sidene ved denne bistanden er også risikable. Lange DNA-testing ville være nødvendig, og fødselsattester ville måtte gis for alle barn, og de eksisterer kanskje ikke engang.

Norske tjenestemenn må også forhandle med syriske og irakiske tjenestemenn, som har uttrykt vilje, men som sannsynligvis også vil stille ulike krav. Det er fortsatt uklart hvordan barna vil bli lokalisert, testet og godkjent for hjemsendelse til Norge.

Traumer og splittelse
Noen har hevdet at spørsmålet om ISIS-barn og deres mødre har fått uforholdsmessig oppmerksomhet i forhold til det faktiske antallet involverte personer. Hjelpeorganisasjoner er sterkt uenige, det samme er politikere som Bollestad i KrF. Andre påpeker at det å bringe barna hjem kun vil være starten på år med spesielle behov og terapi gitt traumene de har vært utsatt for. Noen barn helt ned til fire år har blitt brukt av ISIS til å detonere bilbomber og halshugge ISIS-fanger.

Solberg har så langt erkjent det moralske ansvaret for å ta vare på barna til ISIS. Mens de leter etter en måte å gjøre dette på, stemte Fremskrittspartiet på årsmøtet forrige helg for å hjelpe foreldreløse barn kun i tilfeller der deres DNA kan bevise at de er norske. Under ingen omstendigheter, stemte partiet, skulle norske myndigheter hjelpe IS-krigere eller IS-kvinner med å returnere til Norge, og ingen med tilknytning til IS skulle få ta inn andre medlemmer av hans familie i Norge.

Avis Postposter meldte mandag at det fjerde medlem av regjeringskoalisjonen, Venstre, var enig i alt dette, og at IS-krigere eller -kvinner ville bli tiltalt dersom de returnerte til Norge alene. Selv Kristdemokrater er enige i disse tiltakene, med det viktige unntaket at ISIS-barn ikke skal skilles fra mødrene sine.

«Vi kan ikke skjule vår uenighet her», bekreftet Hans Fredrik Grøvan, som leder Kristelig Folkepartis delegasjon på Stortinget, til Post-post. Der ligger Solbergs største utfordring.

newsinenglish.no/Nina Berglund