Tilgang til fisk hele året

Samtalen går tilbake til fiske – som åpenbart er nært knyttet til Båtsfjordsamfunnet.

Ørjan er også president i Cod Clusters, en nasjonal torskeklynge med rundt 100 medlemmer. Foruten vill torsk, fokuserer klyngen også på torskeoppdrett, som den mener kan gi et stabilt grunnlag for å garantere arbeid med fisk gjennom hele året.

«Målet vårt er å bygge bærekraftige kystsamfunn.»

Til nå er det imidlertid lite drevet torskeoppdrett i Finnmark. En av de store fordelene med fiskeriet i denne regionen er helårstilgangen av spesielt torsk, hyse og sei, som også gir grunnlag for helårsarbeid.

«Vi er veldig fornøyde med arbeidsstokken vi har her og har svært få sesongarbeidere. I andre deler av Nord-Norge brukes ofte bemanningsbyråer hvor 3 til 400 personer kommer på jobb i løpet av sesongen, for så å slutte etterpå.» sa Ørjan.

Han legger til at de som kommer for å jobbe i Båtsfjord oftest er en del av lokalsamfunnet.

«Blant befolkningen i Båtsfjord er om lag 29 prosent av utenlandsk opprinnelse. Men du hører sjelden noen her bruke ordet utlending. Etter en uke sier vi at du er en ekte Båtsfjording.»

«På 70-tallet, da jeg vokste opp, var det finner i fiskeindustrien, så var det tamilske flyktninger på 80-tallet. På den tiden var det rundt 150 tamiler som jobbet her i fiskeindustrien. noen fiske. På 90-tallet var det mange svensker og russere, så kom polakker og litauere på 2000-tallet, fortsetter han.

I dag bor flertallet av litauere i Finnmark kommune – og dette er den mest vellykkede integreringen Båtsfjord har sett, ifølge Ørjan.

«De bor ikke i sovesaler som på 80-tallet; de kommer hit og kjøper et hus, ofte litt eldre, som de pusser opp. – Det er ofte ungdommer som kommer, og mange har barn i barnehagen og driver med idrett og politikk, sier han.