Statsministrene i alle de nordiske landene møtes denne uken i Oslo, og de kommer i det hele tatt godt overens. De hadde imidlertid noen forskjeller om hvordan de skulle svare på Israels egen reaksjon på Hamas-terrorangrepet som utløste en ny krig i Midtøsten.

Nordiske ledere fordømte alle De første Hamas-angrepene fant sted 7. oktober, men bare Norge støttet en umiddelbar våpenhvile i Gaza da saken ble tatt opp i FN i New York forrige uke. – Vi stemte for det, innrømmet Støre da saken kom opp igjen tirsdag under diskusjoner med hans nordiske naboer på et nordisk rådsmøte i Oslo. Norge er vertskap for den 75. sesjonen i rådet under sitt nåværende formannskap.

«Vi stemte også for den kanadiske formuleringen om at Israel har rett til å forsvare seg selv», fortsatte Støre, «men konflikten er ikke proporsjonal, og derfor var det viktig for oss å stemme for en våpenhvile-humanitær brann». Støre, hans utenriksminister Espen Barth Eide og til og med en opposisjonsleder i det norske parlamentet har hevdet at Israel bryter rettssikkerheten med sine fortsatte angrep på Gazas sivilbefolkning. Eide, ivrig etter å starte nye fredssamtaler mellom israelere og palestinere, sa også at israelske ledere «går for langt» med sine angrep og forsøk på å blokkere inngangen til humanitær hjelp til Gaza.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen bemerket at «vi er ikke uenige om humanitær bistand til Gaza, men forrige fredag ​​(et forslag til FN) manglet et poeng som fordømmer Hamas-terrorangrepet mot Israel». Danmark stemte derfor mot dette forslaget, sa hun.

Israels ambassadør i Norge sa at Norge var mer kritisk til Israel enn andre europeiske land. Det var også langt flere protester i Oslo til støtte for palestinere enn israelere, mens lokale synagoger og andre steder knyttet til israelere eller jøder krevde ytterligere politibeskyttelse. Norsk Radio (NRK) meldte tirsdag at Oslo-politiet har etterlyst hjelp fra andre politistyrker i landet på grunn av behov for ekstra sikkerhet rundt «israelske og palestinske gjenstander» i hovedstaden.

Sikkerheten var også stram i Oslo tirsdag på grunn av selve Nordisk Råds sesjon, som brakte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tilbake til hjembyen. Stoltenberg, en tidligere norsk statsminister, talte til rådet fra galleriet til Norges historiske Storting, mens en annen pro-palestinsk demonstrasjon fortsatte utenfor.

«Vi fordømmer Hamas-terrorangrepet,» sa Stoltenberg også, og la til at «det er viktig at Israels svar på Hamas respekterer rettsstaten. Sivile må beskyttes og humanitær hjelp må nå Gaza. Lidelsen vi har sett minner oss om at vi ikke kan gi opp å jobbe mot en fredelig løsning på konflikten.»

Stoltenberg påpekte også at Nordisk Råd ikke hadde diskutert sikkerhetspolitikk i tidligere møter, men det har nå endret seg. «Vi vil snart alle være medlemmer av den samme forsvarsalliansen,» sa han, og la merke til at Finland har sluttet seg til NATO og at Sverige snart vil. Sikkerhetsspørsmål sto i sentrum av dagsordenen gjennom hele rådssesjonen.

«Vi lever i farligere tider,» sa Stoltenberg, og refererte til «økt rivalisering mellom de mektigste nasjonene i verden, en krig i Europa og en ny krig i Midtøsten.» Han understreket i mellomtiden at det var viktig at krigen på Gazastripen ikke svekket støtten til Ukraina: «Russland kunne stoppe krigen i dag, men Ukraina kan ikke la være. Hvis de gjør det, vil de være opptatt. Okkupasjon er ikke lik fred, og det vet vi alle her i Norden.»

Norges statsminister Støre, vert for Nordisk Råds sesjon, understreket at det er «viktig å stå sammen». Selv om noen medlemmer hadde «divergerende meninger» i FN forrige uke, sa Støre: «min følelse er at det ikke er noen forskjell mellom oss når det gjelder å hjelpe og støtte de sivile i Gaza. De nordiske landene er også likesinnede når det gjelder å støtte Ukraina etter invasjonen av Russland i fjor.

Nordisk råds sesjon varer til torsdag, med diskusjoner om internasjonale konflikter, regionalt samarbeid og klimaspørsmål. «Vi frykter to kriger,» sa dansk Frederiksen på en pressekonferanse tirsdag, «men samtidig må vi også kunne møte andre utfordringer.»

NewsinEnglish.no/Nina Berglund