I bevegelse over den skimrende hvite snøen trekker et team på ni huskyer sleden over alle busker som tør stå i veien.

Mens hundene fokuserte på løpet ble jeg betatt av de glitrende norske fjellene og fjordene som omringet meg.

3

Tilbake på husky-hovedkvarteret takker jeg hundekameratene mine og møter noen av de yngre valpene.

Hundekjøringsbedriften Tromsø Villmarksenter har 200 voksne Alaskan huskyer og seks bedårende tre uker gamle valper som vi fikk kose under mammas våken øye.

Ute i hagen var de voksne alle ivrige etter å ta en titt og ha et kjæledyr, inkludert et jeg ble forelsket i kalt Yeti.

Under pandemien ble hundene tatt inn av lokale familier for å holde dem matet og varme mens det ikke var noe forretning.

Og når de ikke vil løpe lenger, blir de adoptert over hele verden fordi de er perfekte kjæledyr.

Etter å ha tilbrakt noen timer oppslukt av disse hundenes verden, dro jeg inn for te og kake før jeg dro tilbake til cruiserederiet Havila Voyages sitt splitter nye Capella-skip.

Liten med cruisestandarder og delvis elektrisk, den har bare 179 lugarer og to restauranter – en for god mat – en kafé og en bar med panoramautsikt.

Min Seaview Superior-hytte hadde en fantastisk komfortabel dobbeltseng, sovesofa, garderobeskap, skrivebord og viktigst av alt en vannkoker med et utvalg av te.

Det lille badet var fullt utstyrt og dusjen hadde stort trykk.

Å våkne opp hver dag til en fantastisk utsikt over norskekysten og snødekte topper er noe jeg aldri vil glemme.

Og et høydepunkt om bord var maten som endret seg avhengig av hvor vi var på ruten – inkludert reinsdyr, kongekrabbe, gyllen torn og grillkaker.

Frokost og lunsj innebar å velge fra et utvalg av godbiter – som for meg betydde en gigantisk virvel av kanel på tallerkenen min hver morgen og røkelaks til hver lunsj – mens middag innebar tre mer tradisjonelle retter servert ved bordet ditt.

Etter middagen var en cocktail i baren den perfekte måten å slappe av og gjenoppleve dagens eventyr.

hval safari

Jeg hadde gått om bord på skipet i Trondheim, i underkant av 350 mil sør for polarsirkelen, etter først å ha hatt en guidet tur i denne norske byen – hvor vi så vikingruner skåret innenfor murene til Nidarosdomen.

Tilbake om bord og noen dager senere ristet jeg på dekk da jeg ble døpt med iskaldt vann for å symbolisere at jeg hadde krysset polarsirkelen.

Det er et ritual som deles med alle reisende som drar til dette flotte nord. Det medfølgende glasset multebærvin var vel verdt det.

Kort tid etter la vi til kai for nok en fantastisk utflukt – ta på oss skidresser før vi tok kontroll over snøscootere for et kappløp over den arktiske tundraen.

3

Hvis ikke det var spennende nok, tok severdighetene ovenfor nok en gang pusten fra oss – nordlyset som danset over hodene våre, de magiske grønne lysene som glitret og virvlet over den enorme himmelen.

For tidlig raste vi over den skarpe snøen til skipet, og lysene forsvant bak oss.

Men det kom ikke til å bli vårt siste show den kvelden, da en kunngjøring ombord noen timer senere fortalte oss at nordlyset var synlig igjen.

Jeg hoppet ut av dusjen, trakk det våte håret mitt bakover, tok på meg klærne og løp over fire broer for å se den sterkeste visningen av nordlyset vi noen gang hadde sett.

Det var den siste natten av cruiset mitt, da forskjellige nyanser av grønt glitret og danset over hodet mitt, og skiftet fra en kjøligere fargetone til en mørkere olivenfarge.

Det er et utrolig utvalg av utflukter å gjøre på dette cruiset, fra hvalsafari til kongekrabbefiske, og prisene er høye.

Men disse nordlysene er gratis for alle og overskygger kanskje alt annet.