Norge har blitt overraskende rik takket være sin olje og naturgass. Det har bare gått 50 år siden den begynte å utvinne olje og naturgass fra kontinentalsokkelen, og uansett mål har Norge nå en av de høyeste levestandardene i verden.

Det har det tredje høyeste BNP per innbygger i verden (£82 000), dets flerspråklige barn er utdannet i de beste skolene, dets blomstrende arbeidere nyter høye nivåer av sosial beskyttelse og verdens beste lykkeindikatorer, og ølet på pubene i Oslo kan nå £9 per halvliter.

Denne rikdommen gjorde imidlertid Norge forsiktig. Den nordiske nasjonen beveger seg raskere enn de fleste når det gjelder å avkarbonisere økonomien sin, klar over at formuen er bygget på fossilt brensel.

Den er også på vakt mot å bruke ressursene sine til å hjelpe resten av Europa gjennom sin nåværende energikrise, etterfølgende Russiske kutt i gassforsyningen.

Selv før krigen i Ukraina presset globale markeder og utløste et hastverk etter forsyninger, steg Norges inntekter til mer enn 288 milliarder norske kroner (24 milliarder pund) i 2021.

Nå sier Norges finansdepartement at olje- og gassinntektene vil være 1,17 billioner norske kroner (96 milliarder pund) i år, og øke til 1,38 billioner norske kroner (113 milliarder pund) i 2023.

Mye av dette vil gå til Statens pensjonskasseverdens største suverene formuesfond, et nasjonalt reiregg verdt mer enn 12,7 billioner kroner (1,04 billioner pund) for sine fem millioner innbyggere.

En trofast NATO-alliert – alliansens nåværende generalsekretær, Jens Stoltenberg, er tidligere norsk statsminister – og medlem av European Free Trade Association (EFTA), blir Norge sett på som en leverandør av mye mer pålitelig olje og gass til Europa enn for eksempel Russland eller Saudi-Arabia.

Han ble imidlertid kritisert for ikke å skynde seg for å hjelpe naboene.

Kritikere sier at han burde bruke rikdommen sin til å gi sine allierte slakk. Noen beskriver til og med disse energiinntektene som uanstendige og faktisk en enorm prisøkning.

Polens statsminister fordømte «syke» gasspriser, oppfordret Norge til å dele sin «overskytende og gigantiske» profitt med Ukraina og anklaget Oslo for indirekte å «tjene» på konflikten.

Norge sier de er klare til å diskutere mulige langsiktige gassavtaler og pristak med europeiske partnere.

Jonas Gahr Store, landets statsminister, sier han erkjenner at Europa vil ha mer olje og gass til rimeligere priser.

«Vi vil fortsette å være en stabil energileverandør som vil bidra til å få Europa gjennom en krevende vinter,» sa han forrige måned.

Og i oktober startet Baltic Pipe, først antydet i 1991, sin virksomhet, og pumpet norsk gass til Polen via Danmark.

Men på lang sikt ønsker Norge å selge seg ut av fossilt brensel og drive en grønn fremtid.

Landet er svært bevisst sitt bidrag til klimakrisen og eksporterer mesteparten av oljen og gassen det utvinner – dets eget strømnett er nesten utelukkende drevet av ren fornybar energi, hovedsakelig vannkraft.

Regjeringen innser også at oljereservene ikke vil vare evig.

I mai avduket Norge planer om en større utvidelse av vindkraftproduksjonen til havs innen 2040, med sikte på å gjøre den til en eksportør av fornybar elektrisitet.

Sentrum-venstre-regjeringen har nå satt et mål om å bygge ut 30 gigawatt havvindkapasitet innen 2040.

Det har også gjort grønne tiltak på andre områder. Det norske statlige formuesfondet har investert i miljømessig og sosialt ansvarlige eiendeler.

Det har ikke bare den høyeste andelen av elbilsalg, men også den høyeste andelen fornybar energibruk.

Det betyr at landet som har dratt dramatisk nytte av olje og gass, godt kan være det som viser verden hvordan man kan avvenne seg fra fossilt brensel.