Migrene er mer enn bare hodepine. Smerten er ofte ledsaget av kvalme, oppkast, lysfølsomhet og lydfølsomhet. Kronisk migrene kan være invalidiserende og hindre mange mennesker, spesielt kvinner, fra å bidra til deres profesjonelle liv.

Likevel tar det ofte lang tid før migrenepasienter finner en behandling som fungerer for dem. Forskere fra Norsk hodepineforskningssenter (NorHead) brukte data fra Reseptregisteret for å finne ut hvilke medisiner som best forebygger migrene hos nordmenn:

– Det er allerede gjort mye forskning på dette temaet. Dette kan svekke kvaliteten på behandlingen og øke behandlingskostnadene for denne pasientgruppen, sier studieleder professor Marte-Helen Bjørk fra Institutt for medisinsk klinikk, Universitetet i Bergen.

Tre medikamenter hadde bedre effekt enn førstevalget.

Forskerne brukte nasjonale registerdata fra 2010 til 2020 for å estimere behandlingseffekten. De målte dette ved å se på akutt migrenemedisinbruk før og etter oppstart av forebyggende behandling, og så på hvor lenge migrenepasienter brukte de ulike forebyggende behandlingene. Totalt deltok mer enn hundre tusen migrenepasienter i studien.

«Ved å slutte med akutte migrenemedisiner endret seg kort tid etter oppstart av forebyggende medisiner, eller folk raskt sluttet å ta de forebyggende medisinene, ble forebyggende medisin tolket som liten effekt. Hvis forebyggende medisin ble brukt over lange, uavbrutt perioder, og vi observerte en nedgang i akutt medisinering. forbruk, tolket vi forebyggende medisin som god effekt, forklarer Bjørk.

Vanligvis brukes betablokkere først for å forhindre migreneanfall, men forskerne fant at spesielt tre medikamenter hadde en bedre forebyggende effekt enn disse: CGRP-hemmere, amitriptylin og simvastatin.

«De to sistnevnte legemidlene er også anerkjente legemidler som brukes mot henholdsvis depresjon, kronisk smerte og høyt kolesterol, mens CGRP-hemmere er utviklet og brukt spesifikt for kronisk migrene,» forklarer professoren.

Kan ha stor betydning for helsekostnader.

CGRP-hemmere er dyrere enn andre legemidler. I 2021 utgjorde refusjonen deres på 500 millioner kroner (ikke inkludert rabatter gitt av legemiddelselskaper).

– Vår analyse viser at enkelte etablerte og billigere legemidler kan ha tilsvarende terapeutisk effekt som dyrere legemidler. Dette kan ha stor betydning både for pasientgruppen og for norsk helsevesen, forklarer Björk.

NorHead-forskere har allerede startet arbeidet med en stor klinisk studie som tar sikte på å måle effekten av kolesterolsenkende medisiner anerkjent som et forebyggende tiltak mot kronisk og episodisk migrene.

Fakta:

Studien er utført i samarbeid med Aud Nome Dueland (Hodepine Norge, Sandvika Neurocenter), Frank Sørgaard (tidligere medisinsk rådgiver i Novartis) og Solveig Borkenhagen med flere fra Oslo Economics. Resultatene er publisert i det prestisjetunge European Journal of Neurology.