Forurensning rundt industribyen Nikel.

Kreditt: Med tillatelse fra Thomas Nilsen

KIRKENES, Norge — Innbyggerne i denne norsk-russiske grensebyen har lenge lidd av enorme svoveldioksidutslipp fra russisk industri og sier de er lei av sine egne politikeres svake reaksjoner på dette to tiår gamle problemet.

I forrige uke samlet en lokal begivenhet hundrevis av innbyggere i den lille byen for å fremheve bekymringene deres for tungmetallutslipp fra byer i industrikomplekset Kola Mining and Metallurgical Company på den russiske Kola-halvøya, og ba sine egne lokale politikere om å avslutte de fastlåste forhandlingene mellom Oslo og Moskva for å bedre situasjonen.

Kola-selskapet er lokalisert nordvest i Russland, i tre av landets mest skitne industribyer: Nikel, Zapolyarny og Monchegorsk.

Utsikt over det indre av byen Nikel. (Foto: Courtesy of Thomas Nilsen/The Independent Barents Observer)

Foto: Courtesy of Thomas Nilsen/The Barents Observer

Kirkenes-arrangementet fremhevet den nylige utgivelsen av en bok av en norsk forfatter med tittelen Stopp de sovjetiske dødsskyene, Dette er navnet på den eponyme bevegelsen som ble født på begynnelsen av 1990-tallet for å kjempe mot grenseoverskridende forurensning fra det nylig oppløste Sovjetunionen.

Bokens forfattere, hvorav mange deltok i den første bevegelsen, sa at denne tidlige miljøbevegelsen fikk selskap av rundt 40 prosent av nordmenn som bodde i områder som grenser til den nye russiske grensen.

Men ifølge reiselivsaktivist og forretningsmann Kare Tannvik har rundt 26 år med krav ikke klart å redusere industriell forurensning fra Russland.

«Vi er et lite land med liten innflytelse,» sa han under diskusjoner på arrangementet. «Vi trenger internasjonalt samarbeid for å løse dette problemet.»

Frank Bakke Jensen, en norsk parlamentariker, bekreftet at ingen høynivåmøter mellom russiske og norske tjenestemenn diskuterer forurensningsproblemet – uten å gi resultater.

Tidligere Sør-Varanger-ordfører Cesilie Hansen var enig.

Hun sa årelange forhandlinger og møter i en russisk-norsk spesialgruppe opprettet for formålet har resultert i avtaler, blant annet om hvordan man skal måle forurensning.

Cesilie Hansen, tidligere ordfører i Sør-Varanger. (Foto: sor-varanger.kommune.no)

«Vi kastet bort mye tid og krefter i forhandlingene og fikk ingenting.»

Da forhandlingene viste seg å være nytteløse, anklaget Hansen selv i 2013 til norske påtalemyndigheter mot giganten Norilsk Nickel, morselskapet til Kola Mining and Metallurgy Combine, et grep som mange internasjonale juridiske eksperter advarte om kunne føre til frukter. Men denne innsatsen ble torpedert av kommuneadministrasjonen selv.

Rune Rafaelsen, den nåværende ordføreren i Sør-Varanger, sa til forsamlingen at Norilsk Nickel var den mest forurensende industrien i den arktiske regionen og oppfordret til at saken tas opp av Arktisk råd og andre internasjonale organer som World Economic Forum i Davos, Sveits.

«Hvis forhandlingene lykkes, må vi gå videre på andre fronter,» sa han. «Jeg ser ingen annen løsning enn politikk for å løse problemene. Du kan ikke skitne til din egen hage uten å skitne til naboene dine. Som ordfører må jeg gjøre noe, ellers er jeg en dårlig ordfører.

Han understreket imidlertid at spørsmålet ikke vil bli avgjort på lokalt nivå.

Rafaelsen la til at regionguvernør i Murmansk, Marina Kovtun, «kjenner godt til problemet», men at det går utover å være et regionalt spørsmål og må behandles på føderalt nivå.

Deltakerne på arrangementet foreslo forskjellige måter å løse problemet på.

Rafaelsen sa at å suspendere Norilsk Nickels utenlandske markeder ville bidra til å løse problemet med møllkuleforurensning. Han sa at den russiske industrielle monolitten, som leverer en tredjedel av nikkelen som brukes i verden, var «skitten og uansvarlig», og foreslo å boikotte nikkelen til den renset huset.

Ordfører i Kirkenes, Rune Rafaelsen. (Foto: sverigesradio.se)

Han la til at et av de eldste og skitneste nikkelverkene i Norilsk var stengt, og foreslo at det samme ble gjort med nikkelsmelteverket i Nikel, en industriby på Kolahalvøya.

– En ny fabrikk som oppfyller tidens økologiske krav må bygges i stedet for den som forsvinner nå, sa Rafaelsen.

Forretningsmannen Tannvik har angrepet Vladimir Potanin, som eier en majoritetsandel av Norilsk Nickel, noe som gjør ham til en av de rikeste mennene på planeten. Potanine legger til kai for yachten sin, anslått til mellom 100 og 125 millioner euro

– Kostnaden for denne yachten alene tilsvarer utgiftene som trengs for å gjøre produksjonen ved Nikel økologisk ren, sa Tannvik.

Som sådan foreslo han at forhandlinger for å gjøre selskapet grønnere skulle gjennomføres med Potanin selv – ved å bruke yachten som innflytelse.

«Skill ham fra yachten hans i Europa,» sa Tannvik. «Å stenge sin inntreden i europeiske land vil kanskje få den til å klø seg i hodet. Det krever ikke penger eller år med forhandlinger. Har Norge mot til å tilby dette til resten av verden?

Andre deltakere på arrangementet lurte på hvorfor ingen innflytelsesrike russiske skikkelser var representert. De ville også vite om innbyggerne i Nikel var for skremt til å snakke for seg selv. Ingen var tilstede for å svare på disse spørsmålene.

Mange deltakere i debattene nevnte Bellonas innsats på området grenseoverskridende forurensning. De forsto at i den vanskelige tiden de russiske NGO-kontorene opplevde, var det umulig å bli mer involvert. Og de sympatiserte med det faktum at verken russiske borgere eller det sivile samfunn aktivt ble skremt bort fra maktens spaker.

Likevel prøver Bellona å løse problemet med grenseoverskridende svoveldioksidforurensning. Selskapet har ikke publisert en rapport om forurensningen ved Norilsk Nickel, men har hatt ytterligere diskusjoner med ledelsen i Kola Mining and Metallurgical Company. Bellonas nyhetsside publiserer også jevnlig informasjon om utviklingen i saken.

Bellona sier problemet bare kan løses gjennom økonomisk press. Utslippene vil først avta når skitten produksjon blir ulønnsom.

– Volumet av utslipp av svoveldioksid vil først reduseres alvorlig når nikkelforbrukere begynner å kreve garantier på den rene produksjonen, sier Nils Bøhmer, administrerende direktør i Bellona. «Bare under disse omstendighetene vil selskapet ha økonomisk mening å investere i ren produksjon. »

Tidligere i år publiserte Russlands føderale statistikktjeneste, Rosstat, en rapportere (på russisk) navngir de mest atmosfærisk forurensede russiske byene. Nikel var på listen.

Den russiske føderale tjenesten for hydrometeorologi og miljøovervåking, eller Gidromet, for sin del publiserte data (på russisk) som viser at i løpet av de 31 dagene av juli 2016 overskred ikke svoveldioksidutslipp tillatte grenser på bare fire dager. For de andre 27 nådde utslippene seks til åtte ganger de tillatte grensene.