Norge og andre nordiske land rangerer generelt høyt i ulike internasjonale rangeringer for lykke og sosial rettferdighet. Dette forklares ofte med rettferdig fordeling av rikdom mellom land.

– Land med mye likestilling fungerer bedre og folk er rett og slett lykkeligere, mens store forskjeller skaper problemer, sa Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, til avisens podcast. Rett På.

Likevel viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at inntektsforskjellene i Norge er mye større enn den offisielle inntektsstatistikken viser så langt. Tidligere tall viste at den rikeste 1 prosenten tjente 9 prosent av all inntekt i Norge, men det reelle tallet viser seg nå å ligge på rundt 20 prosent.

Mindre blir mer

– Inntektsulikheten i Norge er mye høyere enn vi tidligere har trodd, og andelen inntekt som går til de rikeste er mye større enn vi tidligere trodde. Skatten som toppinntektene betaler på inntekten er også lavere enn vi trodde, sier Rolf Aaberge , seniorforsker i Statistisk sentralbyrå, i Rett På-podcasten.

Rolf Aaberge, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå. Foto: Studio Vest AS

Sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad analyserte han realinntekten til de rikeste norske borgerne ved å inkludere penger tjent gjennom næringsvirksomhet og kapitalgevinster i tillegg til inntekten oppgitt i selvangivelsen til enkeltpersoner.

«Den siste store krisen før koronaviruset var finanskrisen, hvor andelen av de rikeste 1% av totalinntekten falt dramatisk, og dermed reduserte inntektsulikheten betydelig i Norge. Men siden 2008 har denne andelen økt jevnt igjen, og nå 1 % tjener rundt 20 prosent av den totale inntekten i Norge, sa Aaberge.

Det betyr at i et rom på 100 personer vil en av dem ta hjem en femtedel av alle inntektene som skyldes alle.

«Hvis vi ser på nettoformuen, som sier mye om potensialet ditt til å tjene penger, eier faktisk 1 prosent mellom 25 og 30 prosent. Disse to tingene til sammen viser at økonomisk makt er veldig konsentrert i Norge,» sa Aaberge.

«Bruk av den sosiale kontrakten»

Reaksjonene fra norsk politisk venstreside var raske etter de nye tallene fra SSB.

I et intervju med Dagbladet, Kari Elisabeth Kaski sammenlignet dagens situasjon med forskjellene som fantes i det norske samfunnet mot slutten av 1800-tallet. Kaski er medlem av den parlamentariske finanskomiteen til Sosialistisk Venstreparti.

«Det er ulikt og urettferdig. Rike mennesker har muligheten til å påvirke systemet på måter som andre ikke kan. Det er dårlig for hele vår sosiale modell. De rikeste betaler ikke «skatt basert på inntekten sin, men rømmer fra fellesskapet. og sosial kontrakt, sa hun.

Hadia Tajik, Labours finanstalskvinne, sa at tallene viste at det ble stadig lettere å tjene penger ved å ha penger i stedet for å gå på jobb.

Aleksander Stokkebø, medlem av Høyres stortings finanskomité, forsvarte inntektsfordelingen på NRK radio med å vise til at de rikeste 10 prosentene betaler rundt 40 prosent av all skatt i Norge.

«Kampen mot ulikhet er viktig, og det vi trenger å gjøre i denne forbindelse er å få flere mennesker inn i arbeidsstyrken og gjøre promotering av de som har minst midler i samfunnet til en prioritet», sa Stokkebo.

Betal mindre skatt

Den rikeste 1 prosenten i Norge betaler i gjennomsnitt 22 prosent i skatt. Statistisk sentralbyrå definerer nå det norske skattesystemet som regressivt for denne gruppen. De rikeste – de 0,1 prosentene – betaler bare mellom 9 og 17 prosent i skatt.

Mange i Norge mener skattesystemet er progressivt, men det er ikke tilfellet for milliardærer, ifølge Aaberge.

«Det er veldig regressivt når du kommer til toppen. For 1% synker skatteprosenten betraktelig.»

Rekordmange milliardærer

Samme dag som Statistisk sentralbyrå la ut inntektstallene sine, publiserte næringslivsmagasinet Kapial sin årlige liste over de 400 rikeste i Norge. Antall personer verdt mer enn 1 milliard kroner (90,250 millioner euro) økte med 21 til 362. For å være på listen må man nå være verdt minst 850 millioner kroner (76,7 millioner euro). euro).

Koronakrisen har tatt hardt på noen av personene høyt på denne listen. Cruisemilliardær Torstein Hagen tapte 40 milliarder kroner, men falt likevel bare fra andre- til tiendeplass. Hotellmagnaten Petter Stordalen tapte 10 milliarder kroner, mens andre tjente penger på krisen, inkludert Norges «matvarebaroner» som eier store supermarkedskjeder.

Kapitals årlige liste over Norges 400 rikeste har 21 flere milliardærer i år sammenlignet med 2019. For å komme på listen må du være verdt minst 850 millioner kroner.

Totalt har 260 av de 400 rikeste blitt rikere siden i fjor, 89 har tapt terreng og 51 er status quo, ifølge Kapital.

Kritikere vil si at alt dette strider mot den type samfunn de nordiske landene ønsker å opprettholde. Å skape et mer egalitært samfunn har vært en sentral plan for de fleste norske regjeringer etter krigen. Før andre verdenskrig var inntektsforskjellene store, men de ble betydelig mindre frem til begynnelsen av 1980-tallet.

«Siden den gang har dette gapet fortsatt å øke, spesielt de siste 20 årene. Dette er hovedsakelig fordi de på toppen av skalaen har sett inntektene sine øke mye mer enn gjennomsnittet. De fleste har opplevd det,» sa Aaberge.

Gapet øker mellom de nordiske landene

Forskjellene øker også i andre nordiske land. Ifølge Forbes økte antallet dollarmilliardærer i Finland fra én til seks mellom 2010 og 2017.

Nordic Economic Policy Review 2018 av Nordisk Ministerråd viser også hvordan de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Rapporten kommer til en lignende konklusjon som den bak de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå.:

«Andelen av samlet nasjonalinntekt som går til de med høyest inntekt har også økt i de nordiske landene. Dette skyldes at kapitalinntekter, som utgjør en økende andel av totalinntekten, er mer ulikt fordelt enn andre typer inntekter.»