Da Norges 1 billion dollar (748 milliarder pund) suverene formuesfond sa at de ønsket at selskaper skulle kutte overdreven og ugjennomsiktig lederlønn, betydde det alvor.

Siden publisering av et posisjonspapir i april, har verdens største formuesfond økt antallet stemmer mot lederlønnsforslag i selskaper det investerer i, sa Carine Smith Ihenacho, dets globale sjef for aksjonærstrategier, i et intervju i Oslo.

I år stemte han mot kompensasjonsplaner fra blant annet Alphabet, Googles holdingselskap, offshore-boreselskapet Noble og medieselskapet Liberty Global.

Fondet var ikke i stand til å gi offentlig tilgjengelig samlet stemmestatistikk, men planlegger å gjøre det som en del av den årlige rapporten om ansvarlige investeringer, som skal leveres i februar.

Bygget på landets oljeinntekter de siste 20 årene, har Norges formuesfond mer enn doblet seg siden 2012 og passert 1 billion dollar tidligere i år. Det eier rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte aksjer over hele verden og investerer i nesten 9000 selskaper, og velger å holde aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet for å unngå å stimulere inflasjonen i Norge.

Etiske retningslinjer

Fondet opererer under et sett med etiske retningslinjer som spenner fra menneskerettigheter til miljøspørsmål, og har redusert sine investeringer i tobakksdyrkere og noen våpenprodusenter, samt i gruver og verktøy som er sterkt avhengige av kull. Han tok også en mer aktivistisk rolle i å stemme over ledelsesforslag, etter å ha flagget preferanser som å skille administrerende direktør og styrelederposisjoner.

Tidligere i år oppfordret fondet selskaper til å sørge for at en «vesentlig andel» av årslønnen betales i aksjer som er låst i minst fem år, men helst ti år. Lønnspraksis bør også være enkel og total kompensasjon bør være transparent.

Fondet har sine egne strenge retningslinjer. For eksempel forbyr den ledende ansatte å motta prestasjonsbaserte bonuser og setter lederlønninger på «konkurransedyktige nivåer», samtidig som de unngår å bli markedsleder. Konsernsjefen, Yngve Slyngstad, tjente 810.000 dollar i fjor.

NBIM snakker jevnlig med enkeltselskaper, inkludert om lønn, sa Smith Ihenacho, og nektet å kommentere hvordan fondet planlegger å stemme på den neste store runden med generalforsamlinger i mai og juni neste år.

«Vi har publisert et posisjonspapir om hva vi anser som god avlønningspraksis,» sa hun. «Fremfor alt håper vi at selskaper vil følge dem, i stedet for å finne et stort antall selskaper å stemme mot.»

Bloomberg