Uforberedt på forutsigbar katastrofe
Store utbrudd av fugleinfluensa i europeiske villfuglpopulasjoner er dessverre ikke lenger sjeldne. I fjor var det et stort antall suledødsfall i Storbritannia og døde og syke fugler strandet langs norskekysten. Nylig døde flere arter av terner, måker, joker, traner og pelikaner i massevis i Europa. I lys av disse hendelsene sier BirdLife Norge det er overraskende at norske myndigheter opptrer som om de ikke hadde sett utbruddet i Norge komme i det hele tatt.

Dårlige myndigheter er involvert
I Norge er regjeringens hovedbekymring at villfuglsykdommen vil spre seg til fjørfe, inkludert kyllinger, ender og gjess og forårsake betydelige økonomiske tap. Av den grunn har Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet fått i oppdrag å håndtere fugleinfluensautbrudd. Men slik situasjonen er, er de som er i faresonen – og dør – sjøfugler. Den beste måten å forhindre utbruddet hos fjørfe er å først forhindre utbruddet og deretter stoppe utbruddet hos ville fugler. Fugler er mer utsatt enn noen gang, og denne virulente stammen av fugleinfluensa kan ikke avvises som en naturlig prosess og overlates til å skape kaos.

Siden det nåværende utbruddet først og fremst er en naturvernutfordring, har BirdLife Norge oppfordret sin regjering til å utnevne Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet som ansvarlig for å få slutt på tragedien. Den norske regjeringen må handle for å beskytte naturen, ikke bare for profitt.

BirdLife Norge oppfordrer til umiddelbar handling

BirdLife Norge krever at miljømyndighetene tar umiddelbare grep og blir transparente med informasjon og resultater. Slik det står, samler BirdLife Norge inn informasjon om utbruddet hovedsakelig gjennom eget nettverk av lokalkontorer og gjennom mediedekning. I tillegg til å spørre miljømyndighetene om informasjon om hvilke områder og arter som er berørt, samt prognose for de aktuelle artene og områdene, ønsker de å vite hva staten vil gjøre for å hindre at denne krisen blir verre. Hvordan har de tenkt å hindre at influensaen sprer seg til andre deler av landet og til andre fuglebestander?

BirdLife Norge har allerede oppdaget – gjennom innsamling av døde fugler av frivillige – at smitten har spredt seg til flere andre arter som for eksempel Mew Gull (Larus canus), Svartbak (Larus marinus), Måke (Larus argentatus), Havørn (Haliaeetus albicilla), rødrev og amerikansk mink.

Hvor er sjøfuglhandlingsplanen?

Det er ikke første gang den norske regjeringen slipper sjøfugl og natur ned på havet.Siden 2016 har hun lovet en sjøfuglhandlingsplan. Denne planen vil definere tiltak for å bedre sjøfuglenes situasjon og forhindre at de blir enda mer truet enn de er. Å forberede seg på mulige influensaepidemier bør selvsagt være en del av dette.

Syv år senere, og uten noen handlingsplan i sikte, ser det ut til at dette arbeidet er bevisst utsatt av regjeringen. BirdLife Norge sier det handler om å beskytte egeninteresser med en økonomisk interesse i å drive virksomhet som vil påvirke sjøfuglenes leveområder og bestander. Staten har de siste årene autorisert nye olje- og gassutvinningsanlegg i viktige sjøfuglhabitater, tilrettelegging og etablering av intensiv marin akvakultur og sist, men ikke minst, et nytt utvinning av mineraler fra havbunnen i store områder av havet. Alt dette uten en handlingsplan for sjøfugl.

Norge mangler rett og slett sjøfuglene sine.

Du kan lese mer om fugleinfluensa her.