Stortinget vedtok tirsdag en regjeringsplan om å åpne deler av havbunnen for gruveleting, til tross for protester fra aktivister og advarsler fra forskere om den usikre miljøpåvirkningen.

Forslaget om gradvis å åpne opp et område på 280.000 kvadratkilometer (108.100 kvadrat miles), hovedsakelig i Arktis, ble vedtatt av Stortinget, med 80 stemmer for og 20 mot.

En liten gruppe demonstranter samlet seg utenfor Stortinget i Oslo og holdt bannere med teksten «Stopp dyphavsgruvedrift» og «Norge beskytt våre hav».

– De åpner opp et veldig nytt, sårbart og enormt område, som har blitt underutforsket av forskere, sier Haldis Tjeldflaat Helle i Greenpeace Norge til AFP.

Allerede Vest-Europas største olje- og gassprodusent, den skandinaviske nasjonen er nå klar til å bli et av de første landene som utforsker havbunnen for mineraler som er kritiske for fornybar energiteknologi, og potensielt vil det potensielt gjøre det til en stor mineralprodusent.

Samtidig er dyphavsgruvedrift kontroversiell på grunn av dens potensielle innvirkning på sårbare marine økosystemer.

Tidlig i 2023 publiserte Offshoredirektoratet en rapport som konkluderte med at «betydelige ressurser er på plass på havbunnen», inkludert mineraler som kobber, sink og kobolt.

Den Labour-ledede minoritetskoalisjonsregjeringen foreslo så i juni å tillate gruvedrift av landets havbunn i den arktiske regionen.

I desember kunngjorde han at han hadde oppnådd en avtale med opposisjonspartiene for å få parlamentarisk støtte for å komme videre.

– Vi trenger mineraler fordi vi ønsker å lede en grønn omstilling i form av brenselceller og solcellepaneler, elbiler og mobiltelefoner, sa Labour-parlamentsmedlem Marianne Sivertsen Naess på en konferanse den gang.

Kunnskapshull

NGOer og forskere har i mellomtiden advart om at dyphavsgruvedrift kan skade habitater og skade lite kjente, men potensielt viktige arter i næringskjeden.

I tillegg peker de på risikoen for å forstyrre havenes evne til å absorbere karbon som slippes ut av menneskelige aktiviteter, samt støy som kan forstyrre arter som hval.

– Vi er svært bekymret for hva dette vil bety for begge arktiske økosystemer. Hva det vil bety for fiskeriene i Norge og andre land, samt for nordmenn og Norges internasjonale omdømme som et land som skal ta klima og natur på alvor, sier han. Tjeldflaat Helle.

Miljøforkjemperen la til at de også var bekymret for at Norge «velger denne tiden å sende et signal om at det vil gå videre med dyphavsgruvedrift mens resten av verden diskuterer et moratorium eller «en føre-var-pause på denne næringen».

Flere land, inkludert Frankrike og Storbritannia, har bedt om et moratorium for dyphavsgruvedrift.

Den norske planen understreker at «miljøhensyn» skal ivaretas i alle ledd i prosessen og at «utvinning kun vil bli tillatt dersom konsesjonsinnehaverens utvinningsplan viser at utvinning kan skje på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Blant annet Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har advart om at det er en alvorlig mangel på kunnskap som trengs for å vurdere miljøpåvirkningen av dyphavsgruvedrift.

Foreløpig er det ingen tidslinje for når leting og senere potensiell gruvedrift vil begynne.

I forslaget understreker regjeringen at «at Staten åpner et område for gruvedrift, betyr ikke at gruvevirksomhet settes i gang umiddelbart».

I stedet betyr det at konsesjonsmyndighetene kan starte konsesjonsprosessen, mens staten kan «fortsette kartlegging av norske havbunnsmineraler».