Den norske regjeringen svarer på Russlands nådeløse angrep på Ukrainas sivilbefolkning denne uken ved å oppfordre lokalsamfunn over hele landet til å ta imot minst ytterligere 35.000 flyktninger. Mer enn 32 000 har allerede ankommet, og mange forventes å bli permanent.

De nylige nådeløse bombingene av byer, kraftstasjoner, kritisk infrastruktur og til og med sykehus fra Russland har vakt internasjonal fordømmelse, også fra Norge på et hastemøte i FNs sikkerhetsråd. Norges FN-ambassadør har sammen med andre anklaget Russland for mulige krigsforbrytelser, mens norske militæreksperter og forskere mener en desperat russisk president, Vladimir Putin, rett og slett prøver å gjøre Ukraina så lite levedyktig som mulig.

Siden de mislykkede Putins tidlige angrep på Ukraina, forklarer de, tyr han nå til det som mange tilsvarer terrorhandlinger mot ukrainske sivile. Antallet mennesker som er tvunget på flukt siden Putins invasjon av Ukraina for ni måneder siden «sier mye om denne tragedien og denne katastrofen for Europa», sa Norges statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse rett før helgen. Nesten 8 millioner mennesker har flyktet og 6,5 millioner er på flukt i Ukraina.

Støre viste til «terrorangrepet» av Russland rettet mot sivile og energiproduksjon, som har latt store deler av Ukraina stå i mørket de siste dagene. Terroren mot lokal- og sivilbefolkningen i Ukraina fortsetter, sa Støre og la til at «vi ikke har sett noe lignende siden andre verdenskrig».

Han sa at Norge «står med det internasjonale samfunnet i å fordømme denne ekstreme opptrappingen av krigen». Han mener også at siden Putin tapte på slagmarken, prøver han igjen ved å få russiske tropper til å angripe fra luften og sikte på vanlige ukrainere.

Derfor «må vi regne med at andre må flykte fra Ukraina», sa Støre, og Norge må være klare til å ta imot så mange som allerede har ankommet. De aller fleste har søkt tilflukt nærmere hjemmet, med Polen alene som vert for flere millioner mennesker. Norge har gitt kollektiv beskyttelse til alle ukrainere og vil også fortsette å støtte Ukraina med økonomisk nødhjelp, humanitær og militær bistand.

Det fortsetter å være ukrainske flyktninger usedvanlig godt mottatt i Norge, uten all den politiske debatten og innvendingene som ofte forbindes med innvandringsspørsmål. Norges mest konservative og generelt anti-innvandringsfiendtlige Fremskrittsparti reiste ingen større motstand som det gjorde mot flyktninger fra krig og konflikt i Midtøsten og Afrika.

«Man skulle tro at (en ny tilstrømning av flyktninger, enda større enn sist i 2015) ville utløst en rabalder, eller i det minste en knurring fra Fremskrittspartiet», skrev kommentator Halvor Hegtun i avisen. postkontor Fredag. Han bemerket hvordan Norges innvandringspolitikk generelt sett er streng og at asylsøking vanligvis forbindes med «smerte, bråk og tårer». De setter valgkamper i brann og skaper splittelse i regjeringer», skrev han.

«Men dette året ser helt annerledes ut,» Hegtun la til, selv om det er innvendinger mot at migranter fortsetter å krysse Middelhavet og blir reddet av et norskregistrert skip. Den norske regjeringen blokkerer praktisk talt deres flytting til Norge, «men det er en annen sak», skrev Hegtun. «Ingen lukker døren for ukrainere. De er europeere med kristen bakgrunn, og det foregriper nok også det som ellers kan dukke opp i kommentarspalter og sosiale medier.

Fremfor alt blir imidlertid ukrainere umiddelbart sett på av hele det politiske spekteret i Norge som «ekte flyktninger», som flykter for livet og står overfor tapet av alt de eier hjemme. Norske byer har derfor gjort en kjempeinnsats for å ønske dem velkommen.

– Samfunnene i Norge har klart å bosette rekordmange flyktninger på rekordtid, sa Støre. – Jeg er stolt og takknemlig for alle som har gjort dette mulig. Lokale tjenestemenn, skoler, barnehager, frivillige og nabolag er blant de mange flyktningene som har søkt trygghet i landet vårt.

Det trengs mer nå, sa statsministeren og arbeidsministeren hans, Marte Mjøs Persen. Hun merket seg hvordan Norge har klart å bosette flere flyktninger det siste halvåret enn det har gjort de siste fem årene. Alt har å gjøre med vilje til å hjelpe, samt forakt og skuffelse over alt oppstyret forårsaket av nabolandet Russland, og en genuin avsky for Putins brutalitet.

Regjeringen har allerede satt av rundt 11 milliarder kroner for å bidra til å finansiere tilstrømningen av ukrainske flyktninger. Mange av de som allerede har kommet, integreres raskt i små samfunn som spenner fra Rendalen på Østlandet til Tromsø i nord og den lille øya Utsira utenfor vestkysten. Totalt har 283 kommuner tatt imot flyktninger så langt og 54 har etterspurt flere, melder avisen. postkontor. Rendalen, med en befolkning på litt over 1700, har så langt tatt inn 60 ukrainere og gått med på å bosette ytterligere 110. Det ville vært som at Oslo huser 65 000 av den totale befolkningen.

– Kommunene bidrar enormt til denne suksessen, sa Persen og spådde at de som kommer vil spille en aktiv rolle i det norske samfunnet og gi nye kilder til arbeidskraft og profesjonelle tjenester. «De skal lære norsk og de vil finne jobb,» sa hun.

For å endre mentalitetene
Tilstrømningen av ukrainske flyktninger påvirker allerede holdningene til immigrasjon. En undersøkelse utført tidligere i år for det statlige integreringsorganet IMDI ​​viste at flere nordmenn er for å ta inn flere flyktninger, mens færre er for å ta inn fremmede arbeidere og deres familier. Imidlertid mener 70 % at arbeidsinnvandrere bidrar til økonomien, mens flyktninger bidrar mindre, og det er her ukrainere ombestemmer seg mye. De kommer som flyktninger, men mange er høyt utdannede, ivrige etter å jobbe og viser dermed at flyktninger ender opp med å bidra i stedet for å være avhengig av bistand.

De overordnede undersøkelsesresultatene tydet på at når nordmenn nå blir spurt om innvandringen i seg selv er bra eller dårlig for landet, er det flere som synes det er bra. Høyt utdannede norske kvinner var de mest positive til innvandring.

Russlands krig mot Ukraina ser også ut til å ha gjort den norske befolkningen generelt mer gunstig for å ta imot flyktninger. Andelen av de som ønsker at Norge skal ta imot flere flyktninger steg fra 40 % i november i fjor til 60 % i mars. Forskerne Jan-Paul Brekke og Audun Fladmoe fra Norsk samfunnsforskningsinstitutt (ISF) bemerket at kristne flyktninger er mer velkommen enn muslimske flyktninger, men påpekte at «ekstremhendelser» som Russlands krig mot Ukraina «får oppmerksomhet til behovet for beskyttelse av flyktninger». og utløser et generalisert ønske om å hjelpe.

Mange ukrainske flyktninger som kommer til Norge står fortsatt overfor store utfordringer og ønsket ikke å oppholde seg på asylsentre. De oppsøkte private alternativer, men møtte ofte økonomiske problemer og endte til og med opp med å stå i kø for gratis mat delt ut av veldedige organisasjoner. Den tidligere ukrainske ambassadøren i Norge klaget i fjor sommer over at norske tjenestemenn måtte lytte til ukrainernes ønsker og behov. Flere har motstått å bli sendt til små samfunn i avsidesliggende deler av landet, og foretrekker å bo i større byer med andre ukrainske venner eller slektninger i nærheten.

En fersk undersøkelse av ukrainske flyktninger som allerede er i Norge overrasket tjenestemenn som trodde de fleste ukrainere ville ønske å reise hjem når krigen tok slutt. Bare 26 % svarte at de ønsket å returnere til Ukraina så snart fiendtlighetene tok slutt. Minst 20 % hadde allerede bestemt seg for å bli i Norge og starte et nytt liv, mens over halvparten var usikre.

Vilde Hernes, fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), sier til NTBs pressekontor at hun er overrasket over at så mange allerede indikerer at de kommer til å bli i Norge på lang sikt. Blant dem er Julia Favoritova (42) som fortalte avisen Dagsavis at hun følte seg bosatt i Norge bare syv måneder etter ankomsten.

«Det er rart, smertefullt og surrealistisk å si det, men vi er flyktninger som flykter fra en brutal krig i hjemlandet vårt,» sa hun fra den lille leiligheten hun deler på Stathelle med sin 65 år gamle mor. Olena og to tenåringer. sønner. Guttene har blitt ønsket velkommen til den lokale skolen, hvor de kan gå, de lærte alle norsk raskt, de har nye venner og hun har som mål å åpne et nytt glasskunstverksted som det hun styrte i Ukraina. Hun mottar fortsatt økonomisk støtte, men ønsker å starte sin egen bedrift så snart som mulig og «betale meg selv».

«Vi er veldig glade i Norge,» sa hun. Dagsavis. «Vi har lykkes med å etablere oss her, og vi har et godt nettverk her. Vi får se om vi blir her eller flytter andre steder i Norge, men uansett har vi funnet trygghet her.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund