Norge er fortsatt hovedsakelig avhengig av sine allierte

NYHETSANALYSE: Mens lederen for Norges naboland Russland sjokkerte verden igjen onsdag, nå med atomtrusler, innrømmer Norges statsminister Jonas Gahr Støre villig at hans regjering må stole på USA og andre NATO-allierte for ethvert nødvendig forsvar. De ble alle gjenforent på FNs generalforsamling i New York denne uken, men like før det ble statsminister Jonas Gahr Støre fløyet inn for å besøke et amerikansk hangarskip til sjøs.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre så ut mot havet fra et amerikansk hangarskip, like før han dro til Washington og New York for FNs generalforsamling i Europa i krigstid. FOTO: Statsministerens Kontor/Anne Kristin Hjukse

Besøket til hangarskipet bekreftet nok en gang at USA og Norge er nære allierte og at amerikanske styrker vil fortsette å opprettholde en sterk tilstedeværelse på norsk territorium, spesielt langs kysten. – Det som gir Norge trygghet er at vi har allierte som har kapasiteten, sier Støre til avisen. postkontor står på broen USS Gerald R Ford På mandag.

Det er fortsatt bekymring for Norges manglende evne til å forsvare seg, selv etter å ha blitt invadert og utholdt av nazistisk tysk okkupasjon under andre verdenskrig, delt en grense med Sovjetunionen gjennom hele den kalde krigen og, mer nylig, med Russland under et stadig mer aggressivt Vladimir Putin. Den russiske presidentens kunngjøring om at han mobiliserer 300 000 flere russiske tropper for å sende til Ukraina har vakt mer forargelse og fordømmelse, det samme har hans påstander om at Russlands atomvåpen er «enda mer moderne» enn Russlands, NATO. USAs president Joe Biden kalte Putin «frekk», mens den norske NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kalte Putins «retorikk» hensynsløs og farlig.

Ukrainerne forsvarte i mellomtiden sin hovedstad Kiev da Putin startet sitt angrep i februar, kjempet for å forsvare hele landet og tok nylig tilbake territorium øst som Russland okkuperte. Mange forsvarseksperter sier nå at Putin har lidd ydmykende tap og reagerer desperat. Andre påpeker at Ukraina hadde både en sivilbefolkning og en hær godt forberedt på en invasjon allerede før den begynte å motta militærhjelp fra NATO-land, inkludert Norge og mange andre.

Statsminister Støre besøkte Ukrainas president Volodomyr Zelensky i juli med løfter om ytterligere hjelp. Noen mener at Støre og andre ledere også bør tenke bedre forberedelse hjemme. FOTO: Statsministerens Kontor/Zelensky Press Service

«Et helt samfunn forent i en styrke som sjokkerte angriperne,» postkontor skrev forrige uke. Ukrainere har opprettholdt matforsyning, transport, telekommunikasjon, bank og sosiale medier, samt levering av strøm, vann og varme. Russland sto derfor overfor et «helt forsvar», og det oppsto spørsmål om Norge kunne sette opp det samme. Flere forskere mener ikke, selv når kriser truer.

Ukraina var uforberedt da Putin først invaderte Krim i 2014 og deretter truet Donbass lenger nord. Ukrainas forsvar hadde blitt neglisjert under dets tidligere regimer, vennlig mot Russland og klar til å bøye seg for Putin. Det sier Tor Bukkvoll i Forsvarets forskningsinstitutt FFI postkontor at sivile ukraineres langvarige mangel på tillit til myndighetspersoner har gjort dem mer selvforsynte: «De trodde ikke at myndighetene ville gjøre noe for å hjelpe landet videre. De handler selv.

Nordmenn har derimot relativt høy tillit i sine ledere, men forskere mener de trenger å utvide sine dugnad kultur for å dele samfunnsansvar for å bedre forberede seg på enhver militær krise. «Krig er ikke langt unna», sa FFIs forskningsdirektør Janet Blatny. postkontor. «Vi bør ikke bare stole på forsvarsevne. Vi trenger også totalforsvar.

Det faglige forsvaret må også forbedres, mener lederen av Norsk offisersforbund. Det sier Torbjørn Bongo til avisen Dagsavis forrige uke at militæret sliter med å henge på utdannede og trente offiserer. Mange går også av med pensjon i en alder av 60 år og han frykter mangel på befal i årene som kommer.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sa i mai at regjeringen styrker sivilforsvaret i landet hans. Det er lagt mer vekt på behovet for nasjonal beredskap, fra nordmenn får lister over hva de skal lagerføre hjemme til implementering av terrorbekjempelsestiltak. Andre militære øvelser pågår i Norge og NATO-land som grenser til Russland, men FFI oppfordrer til mer ressurser til helsesektoren, brann- og politivesen og kapasitetsbygging for å gjenoppbygge om nødvendig. I mellomtiden finansierer regjeringen en ny forsvarskommisjon som skal vurdere sikkerhets- og forsvarspolitikken og hva som bør prioriteres for å sikre begge deler de neste 10 til 20 årene.

Støre var godt identifisert med sin egen hjelm da han ble løftet til det amerikanske hangarskipet tidligere denne uken. FOTO: Statsministerens Kontor/Anne Kristin Hjukse

FFI ser på en krig med Russland som høyst usannsynlig, men mener Norge bør forvente mer russisk aggresjon. Forsvarsevner, foreslår FFI-forskerne, bør derfor utsettes for «stresstester», og det samme bør leverandørkjeder for energi, mat, vann, elektronisk kommunikasjon, transport, bank og sosiale tjenester. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er enig: «Det beste hver enkelt av oss kan gjøre er å kunne ta vare på oss selv og våre nærmeste. Alle bør tenke på hva de kan gjøre i en vanskelig situasjon.

Kristoffersen sa også til NRK at det var mindre russisk militær aktivitet langs den norske grensen. «Vi ser en betydelig lavere tilstedeværelse av bakketropper på Kola (halvøya der Russlands viktigste nordlige base i Murmansk ligger) enn vi noen gang har lagt merke til, i hvert fall i min tid i tjeneste (34 år). Mange tropper basert i det fjerne nord er overført til Ukraina og mange russiske soldater rapporteres å ha blitt drept.Forsvarsevnen til Kola marine- og flybaser ser ut til å være stabil, men «de har ikke lenger en offensiv evne», ifølge Kristoffersen.

Statsminister Støre ble i mellomtiden utvist til det amerikanske hangarskipet fra den massive amerikanske marinebasen i Norfolk, Virginia, bare måneder etter at en av de norske fregattene deltok i støtteøvelser for et annet amerikansk hangarskip, USS Harry S Truman. Støre virket stolt over at tjenestemenn i den amerikanske marinen hadde «hjertelig» ros for den norske fregattens bidrag mens de var under amerikansk kommando.

Statsminister Støre avla også et høflighetsbesøk til Speaker of the House Nancy Pelosi i Washington DC. FOTO: Statsministerens Kontor/Anne Kristin Hjukse

På spørsmål om hvorfor han tok seg tid til å besøke USS Gerald R Ford i starten av en hektisk uke i Washington DC og i FN i New York, sa Støre postkontor det var å se «hjertet av Norges sikkerhet». Til gjengjeld kan Norge tilby sin geografiske posisjon i Arktis og være «NATOs øyne og ører» når det gjelder russisk militær virksomhet i nærheten. «Det er flott teamarbeid med våre allierte,» la han til. «Det som gir Norge en trygghet, er at vi har allierte som har kapasiteten».

Ingen kan forvente at et land med mindre enn 6 millioner mennesker har finansieringskapasiteten til nasjoner som USA. postkontor bemerket at USS Gerald R Ford alene koster tilsvarende alt Norge bruker på forsvaret over en toårsperiode. På spørsmål om han forventet at amerikanske hangarskip skulle seile oftere i norske farvann, svarte Støre «ja» og la til at Norfolk-basen og dens flåte er ansvarlig for Atlanterhavsregionen.

Norge har til ære investert i åtte nye overvåkingsfly (bygget i USA) og mannskapene deres blir trent i Florida. sier Store postkontor at mye av USAs militære planlegging er basert på informasjon gitt av Norge. Forsvarsminister Gram la til at mens Norge «er et lite land, er det en sterk bidragsyter til NATO-alliansen gjennom etterretningsinnhenting, nye jagerfly, nye overvåkingsfly og Gram sa også at USA ønsket å vie mer militær oppmerksomhet til Asia». men jeg tror de siste ni månedene har minnet oss alle om viktigheten av det transatlantiske forholdet.»

Støre møtte også USAs senator Mitch McConnell, republikansk minoritetsleder. FOTO: Kontoret til den republikanske lederen

Etter at Støre fløy til hangarskipet, fortsatte han til Washington D.C., hvor han møtte både Senatets republikanske leder Mitch McConnell og Representanthusets Speaker Nancy Pelosi. De fleste samtalene deres, ifølge statsministerens kontor, fokuserte på krigen i Ukraina.

– Vi snakket også om hvordan Europa vil gå gjennom vinteren med en energikrise som vi aldri har sett maken til, sier Støre til NRK. «Vi er overbevist om at Europa vil komme gjennom dette fordi vi alle må samarbeide.»

Støre sa at han også takket Pelosi og McConnell «for deres store støtte». McConnell sa i mellomtiden til NRK at han var glad for Støres besøk, at USA satte pris på det lange «samarbeidet vi har i NATO» og at han er glad for at Sverige og Finland blir med i NATO, «så vi er alle på samme side. Men etter min mening er det viktigste i verden nå å slå russerne i Ukraina.»

Så var det i New York for FNs generalforsamling, som kom nyheten om Putins TV-tale i Russland og hans opptrapping av krigen mot Ukraina. Støre kalte det «ekstremt alvorlig», og la til at det «vil føre til mer lidelse for ukrainere og russere. Jeg gjentar vår sterke oppfordring til Russland om å avslutte denne krigen. Ukraina drar nytte av full norsk støtte.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt sa at Norge vil gjøre alt for å sikre at Putin ikke lykkes i sin krig mot Ukraina eller mot europeiske energiforsyninger. – Putin har som mål å skape politisk splittelse og økonomisk nedgang i Europa, sier Huitfeldt til NRK. «Han vil ikke lykkes med dette.»

Ytterligere protester mot Russland, Putin og hans krig mot Ukraina skulle finne sted både i Oslo og i byen Kirkenes i Nord-Norge, som ligger nærmest den russiske grensen, ettersom nyhetene fra Moskva ble verre.

«Vi vet ikke når en krise kommer, men vi vet at den vil komme,» sa Blatny fra FFI. postkontor, peker på lærdommene fra pandemien. — Vi må planlegge for dette.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.