Av Nora Buli

OSLO (Reuters) – Norge forventes å slutte seg til nabolandene Sverige og Finland for å tilby kreditt til verktøy som er utsatt for volatilitet i energiderivatmarkedet, selv om norske selskaper har et mindre presserende behov for støtte, sa representanter fra industrien onsdag.

Verktøy selger ofte strøm på forhånd for å låse prisene, men må beholde et depositum, kalt en margin, i tilfelle mislighold. Dette marginkravet har økt sammen med de høye strømprisene, noe som har etterlatt mange selskaper som leter etter penger.

Sverige og Finland planlegger å tilby mer enn 35 milliarder dollar i lån og garantier til verktøy som står overfor marginkrav etter at Russland stengte Nord Stream 1-gassrørledningen.

Toini Loevseth, leder for markedsseksjonen i Energi Norge, som representerer rundt 300 selskaper involvert i kraftproduksjon, distribusjon og handel, sa at den norske regjeringen bør følge etter.

Selv om «for øyeblikket er det få aktører i det norske markedet som sier at de har vanskeligheter med marginkrav», gitt volatiliteten i markedet, «ønsker vi at regjeringen legger garantier på plass», sa han.

En annen bransjegruppe, Nordic Association of Electricity Traders (Naet), har gjentatt denne oppfordringen. «Det er bedre å være trygg enn å beklage», sa Naet-formann Hermund Ulstein.

Den norske regjeringen sa at de vil overvåke situasjonen.

Norsk energiminister Terje Aasland sa etter et møte med sin svenske kollega i Stockholm mandag at det ikke var behov for norske tiltak nå, men «vi følger utviklingen på nært hold».

Mens husholdninger i mange land typisk signerer langsiktige strømkontrakter, betaler de fleste nordmenn sin leverandør basert på daglige spotmarkedspriser, noe som reduserer behovet for generatorer for å dekke fremtidige strømforpliktelser, sa Loevseth.

For energiintensiv industri inngås kontrakter ofte også utenfor det finansielle energimarkedet.

– Det meste av prissikringen vår er i langsiktige fysiske kontrakter… uten marginkrav, sier Hallvard Granheim, leder for markedsoperasjoner i statseide Statkraft, landets største kraftprodusent.

Dette betyr at selskapet er mindre utsatt for marginrisiko, men det har likevel bygget opp en «unormalt høy» buffer av likviditet for å håndtere økende markedsusikkerhet, la han til.

(Reportasje ved Nora Buli; Redigering av Terje Solsvik og Jan Harvey)