Språkforskere som studerer utviklingen av det norske språket har oppdaget at flere og flere nordmenn snakker raskere og mindre tydelig enn noen gang før. Dette er dårlige nyheter for nykommere til Norge som allerede sliter med å lære og forstå det lokale språket.

Eksperter er enige om at unge nordmenn, spesielt kvinner, ser ut til å snakke raskere enn tidligere tiår, men når det kommer til media og politisk scene har det vært mer stilendring enn hastighet.

– Vi klarer å produsere maks 20 språklyder i sekundet, sa Olaf Husby, førsteamanuensis ved avdeling for språk- og kommunikasjonsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.Norges Tekniske og Naturlige UniversitetN.T.NAKEN). «Med mer enn kildespråkets lyder og ord oppnår vi gradvis språklig endring. Dette er grunnen til at vi bruker et halvt tiendedels sekund per lyd i rask tale. Og så er det noen som tar lengre tid å artikulere enn andre.

Studier som undersøker sammenhengen mellom talehastighet, alder og kjønn har funnet at kvinner snakker raskere enn menn, og at yngre mennesker har en tendens til å snakke raskere enn eldre nordmenn. Det sier fonetikkekspert Jørn Almberg til avisen Postposter han trodde det hadde skjedd et skifte mot raskere tale. «Det kan også ha en klar og muskuløs forklaring,» sa han. «Unge mennesker går og løper også raskere enn eldre. Men jeg har inntrykk av at vi snakker raskere, mindre tydelig og mer utydelig enn før.»

Dialektforskjeller spilte også en rolle. På Østlandet, Østlendinger mennesker har 23 konsonanter og 18 vokaler. På vestkysten har folk som snakker bergensdialekt 17 konsonanter, mens Trønder personer i Midt-Norge har 27 konsonanter. Dialektene og hastigheten nordmenn snakker med utgjør en utfordring for utlendinger i Norge som prøver å kommunisere på det lokale språket. Nordmenn som snakker saktere og tydeligere er generelt lettere å forstå for nye norske innbyggere.

Politikere som snakker fort
Men på det politiske og medieområdet har lingvister erklært Postposter de trodde ikke at politikerne snakket raskere i dag enn i 1960, da daværende statsminister Einar Gerhardsen offisielt innviet den første sendingen på statlig fjernsyn (NRK). Snarere hevdet de at det hadde skjedd en endring i kontekst, stil og passende oppførsel.

«Det er ikke klart at politikere på TV snakker raskere enn før,» sa Almberg. Han sa etablerte og respekterte politikere som tidligere statsminister Jens Stoltenberg, nåværende leder Erna Solberg og finansminister Siv Jensen var eksempler på folk som ikke snakker raskt, men har andre teknikker for å holde ordet. «Et eksempel på det motsatte er det til de liberale (Mage) Abid Raja. » sa Almberg. «Uerfarne politikere snakker raskere enn mer erfarne. »

Eksperter sier at i Gerhardsens tid var TV-debatter mer fredelige, ordene var velvalgte og veltalende politikere ventet høflig på tur. Nå sier de at temperaturen har varmet opp og at høyttalerne kjemper om å holde mikrofonen. Den skiftende konteksten for debatter har endret måten politikere snakker på og måten publikum hører på.

«I dag, i debatter, spesielt på TV, er det mer enn noen gang en kamp for å beholde ordet,» sa Almberg. «Å snakke raskt er en teknikk som mange bruker for å holde talen så lenge som mulig eller for å si det meste. Vi ser også at mange mennesker puster dypt midt i en setning i stedet for på slutten for ikke å miste talen.

Stil fremfor substans
En annen faktor var at TV hadde blitt mer allestedsnærværende. Det er nå mye flere kanaler og flere folk på TV, noe som gjør det mer uformelt. «Før var offentlige diskusjoner om politiske spørsmål roligere,» sa Husby. – Stilen var mer formell, det var kanskje mer kunstferdige pauser, blikkene rundt i rommet var lengre. Tidligere var det en høflig opptreden på fjernsynet, slik det fortsatt er i Stortinget og på talerstolen. I dag har rask tale, tilhørighet til familie og nære relasjoner, blitt introdusert i et område hvor det kanskje ikke har en plass.

Husby sa at tidligere tiders formelle og høytidelige stil fortsatt eksisterer ved spesielle anledninger, som på den norske nasjonaldagen, under seremonier eller etter terrorangrepene 22. juli 2011. «Du kunne se forskjellen på talen til Stoltenberg etter juli 22 og de heftige debattene. mot Siv Jensen, understreket han. – Hastigheten er definitivt annerledes, men det betyr ikke at det norske språket endrer seg. Situasjonen endrer seg og derfor også språklige prestasjoner.

newsinenglish.no/Emily Woodgate