Noen få gullanheng, ringer og perler. Norske arkeologer sier det er århundrets gullfunn

En norsk mann ved hjelp av metalldetektor har funnet ni gullanheng, tre ringer og 10 perler på en sørlandsøy i det som er blitt omtalt som århundrets Norges gullfunn.

KØBENHAVN, Danmark — Først trodde nordmannen at metalldetektoren hans reagerte på sjokoladepenger begravd i bakken. Det viste seg å være ni anheng, tre ringer og ti gullperler, som ble omtalt som århundrets landets gullfunn.

Det sjeldne funnet ble gjort i sommer av Erlend Bore (51) på sørøya Rennesøy, nær Stavanger. Bore hadde kjøpt sin første metalldetektor tidligere i år for å ha en hobby etter at legen hans beordret ham ute i stedet for å sitte på sofaen.

Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, sa det å finne «så mye gull på samme tid er ekstremt uvanlig».

– Det er århundrets gullfunn i Norge, sa Madsen.

I august begynte Bore å gå rundt på den fjellrike øya med metalldetektoren sin. En uttalelse utgitt av universitetet sier at han først fant rusk, men så oppdaget noe «helt uvirkelig»: skatten som veide litt over 100 gram (3,5 unser).

I følge norsk lov regnes gjenstander fra før 1537 og mynter fra mer enn 1650 som statens eiendom og skal tilbakeleveres.

Museets førsteamanuensis Håkon Reiersen sa at gullanhengene – flate, tynne, ensidige gullmedaljer kalt brakteater – stammer fra rundt år 500 e.Kr., den såkalte folkevandringstiden i Norge, som spenner over mellom 400 og rundt 550, da det var massive migrasjoner i Europa.

Gullanhengene og perlene var en del av et «veldig prangende halskjede» laget av dyktige gullsmeder og båret av de mektigste i samfunnet, sa Reiersen. Han la til at «i Norge er det ikke gjort lignende funn siden 1800-tallet, og dette er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng».

En ekspert på disse anhengene, professor Sigmund Oehrl fra samme museum, sa at rundt 1000 gullbrakteater så langt er oppdaget i Norge, Sverige og Danmark.

Han sa at symbolene på anhengene vanligvis viser den norrøne guden Odin som helbreder sønnens syke hest. På Rennesøys henger hestens tunge over gullanhengene, og «den sammensunkede holdningen og vridde bena viser at den er såret», forklarte Oehrl.

«Hestens symbol representerte sykdom og nød, men samtidig håp om helbredelse og nytt liv,» la han til.

Planen er å sette funnet ut på Arkeologisk museum i Stavanger, omtrent 300 kilometer sørvest for Oslo.

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *