Museumsutstilling i Norge avslører nye detaljer om neandertalere

Neandertalere var ikke så forskjellige fra deg og meg – noe som kanskje ikke er så rart likevel, gitt at vi nok har litt neandertaler i oss. Kreditt: Tom Björklund

Ingen vet hva som skjedde da vi Homo sapiens først møtte neandertalere. Men vi vet at vi møttes.

Vi vet at vi i tusenvis av år levde side om side i Europa og Asia. Og vi vet at vi hadde barn sammen. Så du bærer sannsynligvis på noe neandertaler-DNA.

Det er ganske kult å være en del av neandertaleren, synes du ikke? Dette er ikke en så rar idé som du kanskje tror.

Dumme homo?

Da det første neandertalerskjelettet ble oppdaget i Tysklands neandertalerdal i 1856, forestilte forskerne at det var en tankeløs hulebeboer. Den tyske zoologen Ernst Haeckel gikk så langt som å gi denne første personen navnet Homo stupidus.

Selv om navnet ikke festet seg, har begrepet neandertaler siden blitt brukt som en fornærmelse, og refererer til en primitiv og kognitivt tilbakestående person.

«Neandertaler»-utstillingen, åpnet 11. mai på NTNU Universitetsmuseet i Trondheim, gir oss et helt annet bilde av vår nære slektning. Utstillingen har allerede vært en hit blant publikum i Aarhus og København og fikk strålende kritikker i danske aviser under oppkjøringen i Trondheim.

– Dette er en fantastisk utstillingsopplevelse for barn og voksne, sier Tove Eivindsen, kommunikasjonssjef ved NTNU-museet.

Det intelligente mennesket

«Neandertalere var intelligente mennesker. De levde i små grupper over et stort territorium i mer enn 300 000 år,» forklarer arkeolog Trine Kellberg Nielsen.

Dine kjære fra fortiden sov med disse menneskene

Intelligent, ressurssterk og medfølende. En slags drømmefyr. Kreditt: Tom Björklund

Kellberg Nielsens forskning fokuserte på neandertalere og hun var akademisk leder for utstillingen da den hadde premiere på Moesgaard Museum i Aarhus, Danmark.

«Neandertalere jaktet store dyr som elefanter og mammuter i små grupper. Dette forteller oss at de var strategisk dyktige jegere med sterk samarbeidsevne. Det faktum at de levde så lenge, forteller oss også at de var i stand til å tilpasse seg ulike miljøer.» forklarer Kellberg Nielsen.

Det innovative mennesket

Takket være arkeologiske funn vet vi nå at neandertalere var både hendige og kreative. De laget mat over bålet. Funn av håndøkser og andre redskaper viser at de var dyktige håndverkere og hadde lokale håndverkstradisjoner i ulike deler av verden. De var også nyskapende: Faktisk ble verdens første kjente lim produsert av neandertalere.

«Vi fant mikroskopiske rester av bek laget av bjørkebark på neandertaler-økser. Bek er et restprodukt fra tjæreproduksjon og ble brukt som gammelt lim,» forklarer Kellberg Nielsen. «Den ble sannsynligvis brukt til å feste økser til et håndtak, for ikke å risikere å kutte deg selv mens du bruker verktøyet.»

Det empatiske mennesket

Neandertalere ser også ut til å ha hatt en estetisk sans. Vi har flere eksempler på deres bruk av vakre materialer, som bergkrystall, til å lage verktøy. De malte veggene i hulene og samlet koraller og fossiler som de tok med seg og som de kanskje pyntet seg med.

Det er også mange bevis som tyder på at neandertalere var medfølende mennesker. Gruppen var essensiell for neandertalernes overlevelse og resultatene tyder også på at de tok godt vare på hverandre.

«Neandertaleren som ble oppdaget i 1856 hadde brukket armen på et tidspunkt. Selv om bruddet hadde grodd, må det ha vært vanskelig for ham å bruke armen etterpå,» forklarer Kellberg Nielsen.

«Skjelettet til en gammel neandertaler som led av avansert gikt ble funnet i Frankrike. Han hadde mistet de fleste tennene, men han overlevde likevel i mange år. Dette er to eksempler som viser at neandertalere tok seg av sine syke, skadde og gamle , som forteller oss at de var empatiske mennesker,» sa hun.

Neandertalere begravde også sine døde, men vi vet ikke om dette ble gjort av praktiske årsaker eller om de hadde ritualer knyttet til begravelse.

Dine kjære fra fortiden sov med disse menneskene

En fornærmelse ? Primitiv? Neandertalere styrte det europeiske kontinentet i 300 000 år. Kreditt: Tom Björklund

Hvor neandertaler er du?

Intelligent, kreativ og medfølende, kanskje det ikke er så rart at våre formødre ble så sjarmert av neandertalere at de fødte barn.

Alle mennesker fra utenfor Afrika har derfor en del av neandertaleren i sitt DNA. De fleste er mellom én og fire prosent neandertalere. Neandertalere har aldri levd i Afrika, og det er derfor folk der har liten eller ingen oversikt over neandertalergenetikk.

Neandertalere døde ut for 40 000 år siden, og vi kan lure på hvorfor de døde ut – mens vi overlevde – hvis de var så intelligente og dyktige?

Vi vet egentlig ikke svaret på dette spørsmålet.

Homo sapiens immigrerte

Neandertalere levde alene i Europa i 300 000 år før Homo sapiens kom. Foruten at neandertalere levde i små grupper, var det aldri mange av dem. Genetiske analyser viser også svært liten variasjon i deres genetiske materiale. Dette kunne ha gjort dem mer sårbare for endringer.

Kanskje enda viktigere, en bølge av Homo sapiens immigrerte fra Afrika til Europa for 60 000 til 80 000 år siden, så mange at de raskt overgikk neandertalerne. Da de to populasjonene endelig begynte å få barn sammen, kunne neandertalerbefolkningen ha blitt så utvannet av Homo sapiens at den ville ha blitt utryddet.

På den annen side kan man hevde at de aldri forsvant helt.

De lever i deg og i meg.

Levert av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet


Sitat: Museumsutstilling i Norge avslører nye detaljer om neandertalere (15. juni 2023) hentet 27. februar 2024 fra https://phys.org/news/2023-06-museum-norway-reveals-neanderthals.html

Dette dokumentet er underlagt opphavsrett. Bortsett fra rimelig bruk til private studie- eller forskningsformål, kan ingen del reproduseres uten skriftlig tillatelse. Innholdet er kun gitt til informasjon.

Edric Wiltone

"Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *