Nordmenn har lenge utforsket og levd av havet, så det er naturlig at landets mest suksessrike bedrifter og vitenskapelige miljøer kommer fra bosetninger langs dens fantastiske kystlinje.

Norskehavet danner grunnlaget for en av verdens største sjømatnæringer, samt en enorm maritim industri og en voksende fornybar energiindustri.

Farvannet rundt Norge inneholder enorme olje- og gassreserver, som har gjort landet til et av de rikeste i Europa og en av verdens største produsenter og eksportører av fossilt brensel.

At økonomien fortsatt er så tungt involvert i olje og gass blir nå behandlet som et politisk problem som skal løses. Regjeringen sier de ønsker å gjøre Norge til et lavutslippsland innen 2050, ved å redusere utslippene med 90 til 95 prosent.

Det meste av den politiske kraften er derfor viet til å fremskynde Norges overgang til fornybar energi. Siden 2014 har regjeringen lansert en rekke «klynger» som fremmer oppstartsinnovasjon.

Det viktigste verktøyet for å sikre god koordinering og gjennomføring av forsknings-, innovasjons- og høyere utdanningspolitikk er regjeringens langtidsplan som løper frem til 2024.

Tre hovedmål ligger til grunn for denne strategien, som fornyes hvert fjerde år: styrke konkurranseevne og innovasjon, møte store samfunnsutfordringer og utvikle kompetanse for å svare på endrede krav. Hovedprioriteringene på lang sikt er fortsatt utvikling av næringer rundt havet, men også innen områdene klima, miljø og miljøvennlig energi.

Ønsker du å kjøpe elbil i Norge? Regjeringen gir avkall på de høye avgiftene den legger på salg av andre biler. I mellomtiden begynner landets store fossile brenselselskaper å støtte sterkt fornybar energi. Landet får nå mesteparten av sin elektriske kraft fra vann, og vannkraftverk preger Norges vindfulle, fjellrike landskap. Kortreiste elektriske ferger går langs kysten og flytende vindturbiner krysser hverandre lenger til havs.

EUs årlige resultattavle for innovasjon gir en første indikasjon på at landets diversifiseringsarbeid gir resultater. I løpet av de siste to årene har Norge forbedret sin posisjon i Brussel-rangeringen, og gått fra en «moderat innovatør» til en «sterk innovatør» (selv om den er langt fra å nå rangeringen som «leder av «innovasjonen»).

Hvem er aktørene innen forskning og innovasjon?

Offentlige midler til forskning og innovasjon har økt det siste tiåret, med en spesielt sterk økning mellom 2013 og 2016. I denne perioden har veksten vært sterkere for industrielle tiltak enn for grunnleggende forskning.

De tre hovedaktørene innen forskning og innovasjon er Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Skattefunn (et FoU skatteincentivprogram, som har blitt en av hovedkildene til finansiering av innovasjon).

De siste årene har innovasjonsforbruket i disse tre sektorene samlet sett økt betydelig, hovedsakelig på grunn av veksten til Skattefunn. Et annet byrå, Enova, ble opprettet i 2001 for å teste, demonstrere og fremme nye energiløsninger.

Innovasjon Norge hører under Nærings- og fiskeridepartementet og (inkludert låneprogrammer) har etaten bidratt med 7,2 milliarder kroner (nesten). €1 milliard) til norske bedrifter i 2018.

Forskningsrådet hører under Kunnskapsdepartementet og investerte i fjor 9,8 milliarder kroner i forskning og innovasjon. Rådet har spesialisert seg på grunnforskning samt FoU. Det kjører store teknologidemonstrasjonsprogrammer og bygger FoU-evner, ikke bare på universiteter og institutter, men også i bedrifter.

Rådet gjorde også mye politisk koordinering mellom departementene. Dette høyprofilerte policynotatet virker normalt for nordmenn, men plasserer finansiøren utenfor standard internasjonal finansieringspraksis.

Norges rolle i europeisk forskning: langsom vekst

Deltakelse i EUs forskningsprogrammer er hovedelementet i Norges internasjonale forskningspolitikk og er garantert av landets medlemskap i EØS.

Som et «assosiert land» har Norge begrenset kapasitet til å påvirke retningen for europeiske forskningsmidler. Den engasjerer seg imidlertid mye i EU-finansiert forskning, og bidrar til og mottar midler fra EUs rammeprogrammer.

I 2014 innså regjeringen behovet for å handle, da landets andel av EU-midler falt til 1,67 prosent. Samme år ble det lansert en strategi for å redusere norsk deltakelse til 2 prosent. Denne innsatsen har båret frukter, og landets andel av avlingen har nå nådd et rekordnivå (2,2 prosent).

EU-midler gikk til norske selskaper som de som holder til i Oslo Lufttett, som lover å redusere energilekkasjen i bygninger med 50 prosent. Brussel har også støttet Piql, som tilbyr langsiktig digital datalagring, og Glucoset, som utviklet en sensor som tillater kontinuerlig og sikrere måling av blodsukkernivået til alvorlig syke pasienter under operasjonen.

Når det gjelder grunnleggende vitenskaper, står Norge for rundt 1,5 prosent av de totale søknadene til Det europeiske forskningsrådet, og plasserer det i den øverste fjerdedelen av kandidatlandene (av tilsvarende størrelse).

Den samlede suksessraten for norske søknader til EU-finansierer ligger på i overkant av 8 prosent, mot et gjennomsnitt for landet som helhet på over 11 prosent.

De viktigste universitetene

EN fersk analyse av Technopolis konkluderer med at norsk forskning generelt sett er god, men ikke inneholder mange «peaks of excellence».

Norge har fem universiteter som vises i 2019 Times High Education-rangeringen av verdens universiteter. Ingen av dem overstiger imidlertid topp 100.

De fem beste norske universitetene:

1. Universitetet i Oslo – 121
2. Universitetet i Bergen – 197
3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) – 351-400
4. Norges arktiske universitet – 401-500
5. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – 501-600

Rangeringen vurderer universitetene når det gjelder undervisning, forskning, kunnskapsoverføring og internasjonalt syn. Universitetene i Oslo, Bergen og NTNU klatret på rangeringene sammenlignet med året før (disse universitetene utgjør hoveddelen av norske søknader til Det europeiske forskningsrådet). Ikke på listen er Universitetet i Tromsø, som utmerker seg som det nordligste universitetet i verden (et bra sted å studere polarsirkelen).

Men hvis du ser på den akademiske rangeringen av globale universiteter publisert av Shanghai Jiaotong University, er bildet litt annerledes. På denne rangeringen ligger Universitetet i Oslo, produsent av fire nobelprisvinnere og det beste norske bidraget, på 59. plass.

Rangeringen skårer universiteter på kriterier som antall alumner og ansatte som har vunnet Nobelpriser og Fields-medaljer, antall høyt siterte forskere, antall artikler publisert i Nature and Science-tidsskrifter (og tar hensyn til størrelsen på universitetet). ).