De fleste overskriftene om Norges utrolige innvirkning på triatlon på høyt nivå har inkludert navnene til Kristian Blummenfelt og Gustav Iden.

Og det er forståelig, for paret fra Bergen har vunnet omtrent alle herretitler, fra OL-gull til IRONMAN World Championship og alt i mellom.

Men den «norske måten» hjelper også andre utøvere og har denne sesongen sett reell og betydelig fremgang på damesiden.

Dette har vist seg to ganger den siste tiden på den store scenen – først på de europeiske lekene i Krakow hvor Norge feide brettet med Solveig Løvseth og Vetle Thorn i de individuelle arrangementene, og tok deretter et tredje gull i mixed team-stafetten.

Så på WTCS Sunderland, da dette paret kombinert med Lotte Miller og Casper Stornes, som de gjorde i Polen, for å vinne sin første podium for blandet stafett noensinne, med en bronsemedalje bak Frankrike og det britiske laget.

Og vi snakket med både den erfarne Miller og den kommende Lovseth for å finne ut mer…

Revolusjonerende skjerm

Det var Løvseths fremgang i år som viste seg å være en virkelig katalysator, spesielt på mixed stafettfronten, og hun rykket opp på rankingen etter en travel og vellykket sesong.

Sunderland, for eksempel, var i sin sjette løpshelg på rad, og hun sa til meg: «Ja, det har vært mye racing og mye reising. Noen løp har ikke vært veldig gode, men generelt føler jeg meg mye mer konsekvent enn før.

«Og noen løp har vært veldig bra, som de europeiske lekene. Jeg er veldig glad for å være mer i stand til å kjempe om gode posisjoner og være i ledelsen i løpene i stedet for like bak og jage. Nå kan jeg stå på startstreken og i det minste sikte på å prøve å ligge foran i stedet for å bare sikte på å ikke være sist, i grunnen!

Det er litt av en tankeendring og den første virkelige indikasjonen for resten av verden kom under New Plymouth World Cup på New Zealand i mars.

Mange øyne var rettet mot den tilbakevendende OL-gullvinneren Gwen Jorgensen den dagen, men det var Løvseth som ledet an, og ga hjem en-to- Nicole Van Der Kaay og Ainsley Thorpe mye å tenke på, bare for ham. sent da hun tok bronsen.

Blummenfelt hadde snakket med Løvseth i forkant av dette løpet, og minnet henne på at hennes første pallplass hadde kommet i samme arrangement åtte år tidligere, og hun innser nå at det virkelig var et vannskille for henne.

Veiledende hånd

Til ære for henne fortsatte hun det momentumet, og det er tydelig at Miller, sammen med Løvseth da jeg snakket med dem og en av de beste syklistene i sporten, ga så viktig oppmuntring og veiledning som gjorde at de var til fordel for begge.

Løvseth forklarer: «Hvis vi kvalifiserer oss til lagstafetten i Paris, kan vi slappe av fordi vi vet at det bare er to plasser og vi er de eneste to kvinnene for øyeblikket, så vi kan kun konsentrere oss om forberedelsene. Det er en slags luksussituasjon hvis vi kvalifiserer et lag.

«Vi prøvde å kvalifisere oss til OL i Tokyo, men vi startet den kvalifiseringen ganske sent, og jeg var ikke i gang ennå, så vi gikk rett og slett glipp av det. Vi kjørte et kvalifiseringsløp direkte til Lisboa [in May 2021] hvor de tre beste kvalifiserte seg og vi ble nummer fire i det løpet. Så det var nesten, men ja, vi føler oss bedre forberedt nå.

Og selv om Lovseth og Miller skiller seg klart ut på damesiden, vil de begge foretrekke mer konkurranse, som de norske herrene.

«Jeg skulle ønske vi hadde flere idrettsutøvere,» forklarte Miller. «Som Solveig sier, vi har egentlig bare oss to for øyeblikket, så vi er litt sårbare der. Hvis en av oss noen gang blir syk eller skadet, så har vi egentlig ingen reserve, og vi har også å gå til andre løp og gjøre alle stints, selv om vi kanskje foretrekker å ha en lengre treningsblokk.»

girl power

De håper begge at suksessen de nyter nå – og forhåpentligvis stå på den største scenen av dem alle i Paris neste år – vil bidra til å inspirere andre til å følge i deres fotspor.

«Vi har noen få juniorer som vi håper å utvikle, så de kan også være på nivået for å klare stafettene. Og det er kult å se hvordan Kristian og Gustav åpenbart har vært en stor inspirasjon i lang tid og en stor inspirasjon for meg, sier Løvseth.

«Jeg føler at det i det siste også har vært litt mer medieoppmerksomhet rundt oss jenter. Forhåpentligvis kan vi være et par som folk kan se og bli inspirert av. Profilen vår av racing er veldig lik. Vi er ganske kraftige på sykkelen, så vi kan bruke hverandre, og det er det vi har jobbet med: hvordan vi kan sykle sammen som et lag og få det beste ut av alle. Jeg tror at det kanskje er det første året vi har vært i stand til det, for kanskje før var jeg ikke på Lottes nivå i det hele tatt, og forrige sesong ble Lotte skadet, så vi har egentlig ikke gått så mange løp sammen.

«Det var veldig kult i år, og det er gøy å stå på startstreken sammen. Og også oppstrøms, diskuter de forskjellige scenariene. Det er flott å vite at hvis jeg svømmer godt nok til å være i gruppa med Lotte, så vet jeg at jeg har en alliert der. Du har en lagkamerat, du har noen du kan stole på.

Og Miller er enig, og understreker viktigheten av å si: «Jeg vet ikke nødvendigvis hvordan menns racing er, men kvinneracing kan se at du er ganske sårbar når det kommer til sykkelen fordi omfanget av de beste syklistene på de nest beste er større enn det mannlige nivået.

«Det er der jeg tror at hvis du er frittalende og du presser hardt, vil du ha den lagkameraten som kan komme inn og gjøre den samme jobben. Og når jeg ser Solveig, er det som, ja, vi er to av samme karakter, og vi kan presse. Du trenger det kameratskapet, og jeg håper det gjør det enda morsommere å være på det neste nivået.

«Og det var det du så hos Gustav og Kristian, og det utgjør en så stor forskjell.»

Risiko kontra belønning

Men Miller var også opptatt av å påpeke at suksess vanligvis ikke skjer over natten, da hun prøver å pleie neste generasjon, og la til: «Solveig er et så godt eksempel på alt det harde arbeidet som blir belønnet. Jeg tror vi kan beholde andre jenter i sporten ved å skape et godt miljø og gjøre det trygt, gjøre det morsomt, og også kommunisere med dem selv om det kan ta litt tid å komme opp på det nivået.

«Spesielt som jente. Jeg tror det kan ta lang tid. Det sier jeg til juniorer hele tiden. Da jeg var junior var jeg ikke engang i nærheten av å kvalifisere meg til verdensmesterskapet, for eksempel. Jeg var bare så langt tilbake. Du må være veldig tålmodig. Det er ikke alltid en rett linje for menn heller, men jeg tror det kan være mer opp og ned for en jente.

«I norsk idrett nå for tiden finner vi ikke suksess på kvinnesiden i alle idretter. Se på forrige OL. Vi har mange medaljer i herrene med gullmedaljer til Jakob Ingebrigtsen, Karsten Warholm og Kristian åpenbart, men de eneste medalje for kvinner var en bronsemedalje for jentehåndball.

Jeg spør hvorfor det kan være det, og Lotte legger til: «Jeg tror det er risikoen kontra belønningen. Vi lever i et samfunn der det handler om å gjøre noe lønnsomt, å gjøre noe som du vet vil bringe deg noen vei. Og du kan drive med sport i årevis, og du vil ikke nødvendigvis kunne slå gjennom. Så det handler om å være tålmodig og stole på prosessen og ikke nødvendigvis gjøre det for resultatet. Jeg tror jenter generelt kan gå for det tryggere alternativet, selv om vi faktisk er veldig heldige som har et ganske godt sikkerhetsnett i Norge.

«Det er litt som en dårlig kombinasjon ved at få jenter holder seg til sport, og også jenter har en tendens til å være på sitt beste litt senere enn menn, kanskje topper til i trettiårene, men de tar ikke risikoen med å ta de ekstra årene for å se om de virkelig er i stand til å takle det.

«Jeg tror de bare trenger flere eksempler på folk som har gjort det – hvis du har forbilder så er det lettere å gå for det selv. Du må også ha familie og venner som støtter deg og forteller deg, som, gjør det, vi «er her for deg. Hvis du ikke klarer det, er det greit. Men fortsett, tren hver dag og bare tenk at det kan bli jobben din i fremtiden, med inntekt.

Det ser ut til at Miller og Løvseth tar gigantiske skritt for å inspirere neste generasjon med handlinger og ord – og nok en stor opptreden i mixed-stafetten i Paris i 2024 ville bare akselerere den fremgangen.