IBU kl 30: Gjennom Bjoerndalens øyne

Ole Einar Bjoerndalen debuterte i verdenscupen bare måneder før IBU ble stiftet 3. juli 1993. Bjoerndalens 28. plass på 20 km individuell antydet bare 19-åringens potensiale på veien til skiskytterlegendestatus. Samtidig var det ubegrensede potensialet til IBU og skiskyting også en drøm. I løpet av de siste 30 årene har Bjørndalen og sporten nådd høyder de færreste hadde sett for seg i 1993.

Bjoerndalen reflekterte over hvordan sporten har vokst fra tre konkurranser i 1993 med lite publikum og lite TV til globale fenomener i dag. «Vi drømte absolutt om det, men skiskyting var en liten sport selv i Norge; Alpint og langrenn var større. Ved Lillehammer-OL i 1994 var Frankrike, Tyskland og Russland veldig gode i skiskyting og Norge var veldig dårlige. Etter det gikk skiskytingen steg for steg og i dag utvikler seg så raskt. Vi er ikke ved slutten, det er mer mulig.

Prat på kvelden, lidenskap og jakt

«I 93 og 94 var det bare 10 km sprint, 20 km individuell og stafetten. Det norske laget hadde en liten mediefølge. På midten av 1990-tallet, sent på kvelden, diskuterte TV-kommentatorene Kjell Kristian Rike og John Herwig Carlsen, direktør Andreas Lauterbach og presidenten for IBU fremtiden, og prøvde å utvikle en ny disiplin for sporten vår. Jeg ble veldig imponert. De hadde en slik lidenskap og var hovedhjernene for å skape forskjellige disipliner i sporten vår. Uten dem er jeg ikke sikker på at vi ville vært der vi er i dag. Disse 3 eller 4 gutta tok et vanvittig skritt i riktig retning. Da de kom på denne disiplinen (jakten), var vi utøverne ganske positive, men da Rike og Lauterbach begynte å snakke om ettermiddagsløpene, var utøverne veldig negative. Vi var vant til morgenløp og ettermiddagsrestitusjon. Etter en tid med denne endringen har vi sett interessen for sporten vokse.

Betydningen av premiepenger

Mens nye konkurranseformater har endret skiskytingens ansikt dramatisk, har introduksjonen av premiepenger vært et avgjørende vekststadium fra en idrettsutøvers perspektiv. «Det var veldig viktig, for vi tjente kun penger med gode resultater, ikke på premiepenger, men fra markedsføring/sponsorer. Det var nesten umulig å få en sponsor før vi hadde tittelen olympisk verdensmester. Så begynte det å gå. Ellers gikk du på universitetet og du var en profesjonell skiskytter ved siden av, og levde på statstilskuddet (student) og et lite beløp fra forbundet. Så det var veldig viktig å ta med premiepenger og… at premiepengene er samme for kvinner og menn… I dag, selv i IBU-cuprenn, er det veldig gode premier. Du kan tjene mye penger på andre lag, ikke bare i verdenscuprenn, det er et stort steg.

Første verdensmesterskap, «utrolig hvor raskt du lærer»

Da den endelige seksdobbelte vinneren av verdenscupen begynte sin karriere i de første dagene av IBU, var premiepengene langt fra tankene hans. «Jeg var en smart 19-åring. Jeg tenkte aldri på resultatene, men jeg så på det større bildet og utviklet meg som en idrettsutøver. I mitt første verdenscup var jeg langt fra det nivået. Jeg var heldig som en idrettsutøver. junior for å delta. Jeg lærte mye i det første løpet, jeg hadde mye motivasjon og jeg så hvor jeg måtte gå. Å få sjansen til å snakke med de beste i verden var en flott opplevelse… jeg trengte å bli bedre, men når det blir kastet i ansiktet ditt, føler atletene når de går fortere på ski og skyter bedre enn deg, er det utrolig hvor fort du lærer!»

En del av Bjoerndalens læringskurve og vekst i sporten kom fra å forbedre materialer. «Utstyret var i stadig endring, fra kuler og rifler til ski, støvler, staver og skidresser. Det var interessant for meg fordi jeg fikk gode resultater raskt. Mitt oppdrag var å utvikle sporten og gjøre den mer interessant: raskere ski, raskere skudd. Jeg ble aldri lei av det; Jeg så et stort potensial. Hver gang jeg fikk et godt resultat, fant jeg noe annet å jobbe med. Det var ikke bare resultater; min lidenskap var i denne utviklingen av sporten.

Leksjoner fra Fritz Fischer

I løpet av noen få år, da skiskyting ble en mediekjæreste, gikk nordmannen fra storøyd rookie til olympisk sprintgullvinner i 1998 og deretter legende, og vant fire gullmedaljer på OWG i Salt Lake City i 2002. Noen ekstremt viktige leksjoner formet Bjørndalen. «1994, 95, 96, jeg var en god idrettsutøver, den beste junioren, men ikke stabil. Mitt største problem da jeg kom til VM var at jeg ikke hadde noe nivå på skytebanen. Jeg hadde sjansen til å reise til Tyskland om sommeren og trene med Ricco Gross og Fritz Fischer. Jeg husker det som om det var i går. Jeg var en god stående skytter. Fritz lærte meg å ha høy trigger pull. Jo høyere trykk, jo større er sjansen for å treffe målet. Denne fingertreningen fra ham var fantastisk. Han var så langt foran noen i Norge; ingen tenkte som han. Denne leksjonen var for stående, men jeg reduserte den til liggende. Også, når du ligger ned, hvis du fanger riktig posisjon, kan bestemoren din treffe målene, så enkelt er det!


Kjøp en støvsuger; få en livslang mental coach

For å bli skiskyttermester la Bjoerndalen til en helt ny komponent i treningen, en mental trener. Tidligere i år sa han: «Jeg tror det er veldig viktig å ha mot til å gå sin egen vei. Forbundet mitt forsto ikke hvorfor jeg trengte en mental trener. Nå er det helt normalt, men (i 1996) trodde de jeg var helt gal.

Han utdypet nylig og la til: «Jeg var et stort talent innen utholdenhetsidretter: stor kapasitet, lett og sterk for kroppsvekten min … Men min mentale tilstand var ikke bra. Jeg møtte en pensjonert skihopper fra Vikersund som sa til meg at jeg skulle ringe med en venn av ham. Jeg var alltid syk og trengte å rydde hotellrommet mitt for å holde meg frisk. Han fortalte meg at denne fyren kunne hjelpe deg med en maskin, som ikke er det viktigste. Jeg hadde støvsugeren, men denne mannen ble min mentale trener fra 1996 til i dag. Denne fyren hadde liten erfaring med sport, faktisk ingen. Men han hadde et system for å nå målet, hvordan bygge veien (til suksess). Jeg lærte ham sporten og han viste meg veien. Jeg dro til denne fyren for å få en støvsuger uten å tro at han skulle bli min mentale trener. Det var ren flaks.

«Sporten var ren lykke!

Suksess i alle aspekter av skiskyting har vært et kjennetegn på Bjoerndalens lange karriere. Fra utsiden var det tilsynelatende bygget på oppmerksomhet på detaljer, men i virkeligheten, «på innsiden kom det fra min gale lidenskap for sporten, som våknet opp hver dag med smart, hard trening. Jeg ble 30 på et ganske høyt nivå. Jeg har aldri hatt en stor dag hvor jeg hatet sport og hatet å gå på trening. Jeg har aldri sett på idretten min som en jobb…aldri i hele mitt liv. Det var alltid som en hobby fordi jeg først ikke kunne leve av det. Jeg måtte leve av organisering av sponsorer og nettverk; det var jobben min. Sporten var ren glede!



IBU Hall of Fame

Denne «rene lykke» i 580 World Cup-starter, 44 IBU WCH-medaljer, seks verdenscuptitler og 13 (inkludert 8 gull) OL-medaljer ga Ole Einar Bjoerndalen tittelen «King of the skiathlon» og nylig en plass i IBU Hall of Fame. Han takket ydmykt æren og takket IBU, og viste sin takknemlighet for skiskytterfamilien som har vært en så stor del av livet hans. «Det er så hyggelig å se så mange idrettsutøvere og sirkusmedlemmer drive skiskyting; Jeg liker virkelig å se alle.

«Alle drømmene mine i 12 år»

Da han kom til sporten tidlig i IBU, modnet Bjoerndalen til en superstjerne etter hvert som skiskyting utviklet seg, og forble i dag dypt involvert som trener og TV-kommentator. Da han tenkte på turen, husket han drømmene til en ung gutt i Simostranda. «Jeg drømte om det da jeg var 12. På den tiden var jeg bonde, og jeg ville ikke bli bonde i fremtiden. Jeg ønsket å leve av skiskyting og bli den beste skiskytteren i verden. Det gjorde jeg. Jeg vet ikke da jeg var 12 at det kom til å forandre livet mitt. Drømmen var der og den gikk i oppfyllelse. Jeg var 100 % sikker på at jeg ville vinne verdensmesterskap, men 40 medaljer eller 13 olympiske medaljer, aldri i hele mitt liv kunne jeg måtte tenke på det…aldri…eller ha så mange verdenscupseire…aldri… Men denne sporten kom til å forandre livet mitt, det hadde vært drømmen min i 12 år!

Bilder: IBU/Christian Manzoni, René Miko, Jerry Kokesh, IBU Arkiv

Bedelia Hardinge

"Frilanskommunikatør. Hardcore webutøver. Entreprenør. Total student. Ølninja."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *