Hvorfor er skandinaver bekymret for amerikansk politikk? | Legge merke til

Lytt til vanlige folk i Sverige og Norge, så får du en ide om hva som skremmer Nord-Europa.

En kvinne som spesialiserer seg på fotpleie og snakker svensk med finsk aksent kom til min kones slektning i en liten svensk by tidligere denne måneden. Hun var ikke redd for å fortelle meg hvor mye hun misliker Vladimir Putin. Hun har slektninger i en avsidesliggende region i Nord-Russland som på grunn av Putins kontroll over media ikke var klar over krigen i Ukraina.

Men hun uttrykte også bekymring for politikken i USA.

Og likevel var hun godt klar over hvordan noen konservative amerikanske politikere favoriserte å kutte eller avslutte bistanden til Ukraina i krigen for å avverge russiske styrker, og styrke Putin og hans trussel mot resten fra Europa. Hun uttrykte også bekymring for hva en annen administrasjon av Donald Trump kan bety for et nylig styrket NATO.

Gang på gang, på nylige familieferier i Skandinavia, ville jeg stille fremmede et spørsmål eller to om globale sikkerhetsproblemer. Jeg snakker svensk og norsk, noe som lar lokalbefolkningen uttrykke seg fritt. Gang på gang har jeg hørt de samme bekymringene.

Folk er svært klar over amerikansk politikk og oppriktig bekymret.

NATO gir Russlands nordlige naboer en sterk følelse av sikkerhet. Svenskene jeg snakket med virket glade for å nærme seg medlemskap for første gang og å ha akseptert det nye NATO-medlemmet Finland som en buffer. Men de forsto at enhver svekkelse av denne alliansen heller ville vekke en følelse av angst.

Det er ikke klart om en slik svekkelse vil skje. Riktignok er nedgangen i høyreorientert støtte til Ukraina reell. EN nylig CNN-undersøkelse avslørte at 71 % av de republikanske respondentene ønsker at Kongressen skal avslutte all tilleggsfinansiering, mens 62 % av demokratene sier det stikk motsatte.

Men fremtidig støtte til NATO virker mindre usikker.

I et stykke for Atlanterhavet i fjorTom McTague har hevdet at NATO nå ser ut som den typen organisasjon Trump og høyreorienterte republikanere vil ha det til.

«NATOs europeiske medlemmer betaler mer for sitt eget forsvar, alliansen er mer østeuropeisk i syn og posisjonering, og for første gang fokuserer den eksplisitt på stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina,» skrev han. Dette har mer å gjøre med frykt for Putins krigshemming enn Trumps politikk som president, sa han, men det nye skiftet «signalerer et viktig øyeblikk for Vesten, ettersom Europa er klar til å innrette seg tettere med amerikanske innenrikspolitiske bekymringer. »

I motsetning til nedgangen i støtten til Ukraina, viser nylige meningsmålinger sterk amerikansk støtte til NATO.

I mellomtiden ser det vanligvis rolige Skandinavia ut til å bli en minigryte av verdensbegivenheter, som utfordrer dets friheter og generelle åpenhet.

Nasjonale immigrasjonslover har tillatt et stort antall muslimer å komme inn i landet de siste årene. Denne tilstrømningen satte et press på landets politikk og velferdsstat, selv om den skapte et høyreorientert parti, Brookings Institution sa tiltrekker seg svensker «misfornøyde med etablissementets svar på disse bekymringene».

De siste ukene har flere personer brent kopier av Koranen i protest på offentlige steder rundt om i Stockholm, en praksis som er tillatt av landets lover om ytringsfrihet. Men koranbrenningene har fanget oppmerksomheten til andre rundt om i verden. Av denne grunn kunngjorde sjefen for den svenske sikkerhetstjenesten sist torsdag at nasjonen var i en krisesituasjon. nivå 4 sikkerhetstrusselrisiko5 er høyest.

– Vi har gått fra å være et legitimt mål til å være et prioritert mål for voldelig islamisme, sa sikkerhetssjefen.

Reuters rapporterte at Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei ba om tøffe sanksjoner mot de ansvarlige for brannene og sa at Sverige var i kampmodus mot den muslimske verden.

En mann fortalte meg at han syntes det var «latterlig» at den svenske regjeringen ville tillate brenning av Koranen, gitt hva som sto på spill. En tid hadde den tyrkiske regjeringen truet med å trekke støtten til Sveriges NATO-medlemskap på grunn av brannene, men har siden trukket seg tilbake.

Fortsatt nylig Svensk TV-reportasje sa lovgivere vurderer endringer som vil gjøre slike offentlige branner vanskeligere.

Disse problemene er selvfølgelig ikke relatert til Ukraina eller russisk krigsførelse. Men de er ytterligere bevis på hvordan omverdenen påtvinger landene i Nord-Europa vanskelige beslutninger.

I Norge fortalte slektninger til meg at de ble mildt sagt underholdt av utlendinger som tror de føler effekten av krigen i Ukraina. Det er ikke slik det er. Konflikten virker faktisk like fjernt fra Oslo som den er fra USA.

Og likevel, under overflaten, vet folk at verden er mye nærmere enn noen gang. Luksusen av å føle seg trygg fra Russland vil bare forbli slik så lenge USA forblir Europas nærmeste allierte.

Aldora Hartelle

"Ondskaplig popkulturfanatiker. Ekstrem baconnerd. Matjunkie. Tenker. Hipstervennlig reisenerd. Kaffebuff."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *