Lars Tomasgaard ser på mens en av arbeiderne hans forsiktig guider en stor sort metallgryte fra den ene siden av fabrikken til den andre. Den henger fra en kran og inne i potten er det smeltet kobber som bobler ved 1250 grader Celsius.

– Det er skrapkobber, hvilken som helst type kobber. Det kommer fra skraphandlere i Nord-Europa, sier Tomasgaard.

Fabrikken i utkanten av Oslo, den norske hovedstaden, lukter varmt metall. I enkelte deler av bygget er alt dekket av rødt kobberstøv.

Tomasgaards selskap, Nordox, behandler metallet til kobberpulver for bruk i produksjon av spesialiserte bunnstoffmaling for den maritime industrien.

Nordox selger sine produkter over hele verden, men de største markedene er EU-landene.

Selskapet nyter godt av frihandelsavtalen som Norge har med EU.

Frihandelsavtalen betyr at Tomasgaard kan selge produktene sine til EU-kunder uten tollavgifter – i hovedsak importavgifter – og stiller dermed produktene sine på lik linje med lignende selskaper i Tyskland, Spania eller Storbritannia.

Denne skandinaviske nasjonen på fem millioner mennesker er ikke medlem av EU, men har tilgang til det indre markedet, med unntak av landbruk og fiske. Den gir årlige økonomiske bidrag til EU og er en del av det grenseløse Schengen-området som tillater fri bevegelse av mennesker.

Det brukes ofte som det perfekte eksempelet på hvordan et land kan lykkes i Europa uten å være en del av EU. Likevel mener mange nordmenn at dagens system ikke fungerer og meningene forblir polariserte.

Tomasgaard beklager at EU-reglene legger en «byråkratisk byrde» på industribedrifter, men sier likevel at han helst vil at Norge blir et fullverdig medlem av EU.

«Vi bør definitivt være en del av EU, absolutt. Det er bedre å være innenfor EU og eventuelt endre det enn å være utenfor og ikke ha noen innflytelse.»

Norsk fiskerinæring er enig.

Landets hav er rikt på fisk, noe som gjør landet til verdens nest største eksportør av sjømat.

Men fiske og landbruk er ikke en del av handelsavtalen mellom Norge og EU. Som et resultat av dette blir 70 % av fisken som fanges i norske farvann pålagt toll før den når butikker i utlandet.

Til sammen sier industrien at de betaler 1 milliard norske kroner i toll til EU hvert år.

– Mangelen på frihandel med EU er svært vanskelig for oss og har vært et problem i årevis. Fisken vår blir dyrere og våre eksportører har mindre inntekt, sier Kristin Alnes i Norges Fiskevareforbund.

Hun mener at fullt medlemskap i EU «ville være den beste løsningen», men erkjenner at opinionen ikke er på hennes side.

Meningsmålinger tyder faktisk på at nordmenn flest er fornøyd med status quo.

Landet avviste EU-medlemskap i to folkeavstemninger – den siste i 1994.

Som de fleste av befolkningen ønsker landets innflytelsesrike landbrukslobby å unngå ytterligere integrasjon med EU.

På en urban gård som utdanner familier om landbruk, sier Ola Hedtson i Landbrukssamvirkeforbundet at dersom Norge ble medlem av EU og mat ble handlet fritt, ville norske bønder rett og slett ikke vært ute av stand til å konkurrere på pris.

«Å produsere mat er dyrt på grunn av klima, topografi og geografi. Matproduksjon vil alltid være dyrt i Norge. Det er ikke mulig å produsere til samme pris som i Holland.»

Han hevder også at det faktum at landet ikke er et fullverdig medlem av EU gjør at maten som selges i Norge er av høyere kvalitet.

«Ingen land bruker mindre antibiotika enn Norge. Dette er noe vi har fått fordi vi ikke er medlemmer av EU og [don’t have] har sine forskrifter. I Norge prøvde vi også å ikke ta den raskeste veien til det billigste produktet. Vi har høyere standarder. «

I parken og gatene foran Oslos storting er tilstanden til landets demokrati tydeligvis ikke på hodet til svømmere og drikkere.

Men gravende under overflaten er mange nordmenn bekymret.

Tilsvarende fem europeiske regler innføres i norsk lovgivning for hver møtedag i dette Stortinget. Ingen MP her kan imidlertid stemme mot disse reglene.

Norge mangler «demokrati og suverenitet», ifølge Katherine Kleveland, som leder en kampanje kalt NO 2 EU. Gruppen er imot fullt EU-medlemskap, men ønsker også at Norge bryter sin eksisterende europeiske handelsavtale.

«Verden er større enn EU. Vi ønsker å være en del av hele verden og ta våre egne valg. Vi vil ha en handelsavtale uten å være en del av EUs lover og regler,» sier hun.

Norge har høyere innvandring enn gjennomsnittet for et europeisk land. Men i motsetning til diskusjoner om Europas tilstand i mange land, er ikke spørsmålet her kontroversielt.

– Vi trengte alle folk til å komme til Norge, sier Kleveland.

Stilt overfor så sprikende syn på den beste ordningen for Norge, har regjeringen valgt å la forholdet til EU være som det er.

Statsråd Vidar Helgesen – en pro-EU konservativ – sier Norges forhold til blokken er økonomisk fordelaktig, men ikke så demokratisk som han ønsker.

– Dette gir de fleste norske bedrifter den markedsadgangen de trenger. Det gir også Norge muligheten til å ønske høy arbeidsinnvandring fra EUs medlemsland velkommen. Dette har tjent økonomien vår veldig godt, sier han.

Denne ivrigste norske eurofilen mener imidlertid også at status quo er problematisk.

«Dette er ikke nødvendigvis bra for demokratiet vårt. Vi betaler mer eller mindre så mye som vi burde ha som medlemsland.»

Han mener EU-medlemskap vil styrke landets innflytelse i Europa, men erkjenner at det norske folk har «liten appetitt» på nok en folkeavstemning.

Helgesen mener imidlertid at dersom Storbritannia stemmer for å forlate EU i folkeavstemningen 23. juni, kan det endre Norges oppfatning.

«Mange ting vil endre seg for Europa i tilfelle Brexit og mange ting vil endre seg for Storbritannia, og mange av disse endringene vil være til det verre,» sa han.