Overvåking av oppdrettsfisk i Norge fant lave nivåer av legemidler og miljøgifter, og en tilsyn fant at fiskekontrollsystemet kunne forbedres.

Fisken som ble testet for de ulovlige forbindelsene ble samlet inn på gårdsnivå av inspektører fra Mattilsynet uten forhåndsvarsel.

I 2021 ble 2.827 prøver, bestående av 14.135 oppdrettsfisk, testet for rester av ulovlige stoffer, steroider og uautoriserte veterinærmedisiner. De inkluderte atlantisk laks, regnbueørret, atlantisk torsk, piggvar, ishavsrøye, brunørret, flekket bass og atlantisk kveite.

Prøver undersøkt for ulovlige forbindelser ble tatt i alle stadier av avl. De som ble testet for godkjente veterinærmedisiner og forurensninger kom fra prosessanlegg og representerer oppdrettsfisk klar til konsum.

Havforskningsinstituttet analyserte fisken til ulovlige stoffer, lovlig brukte veterinærmedisiner og miljøgifter.

Det ble ikke funnet rester av stilbener, steroider, kloramfenikol, nitrofuraner eller metronidazol i prøvene. I tillegg ble det ikke påvist rester av malakittgrønt eller strålende grønt. Krystallfiolett fargestoffrester ble påvist i to lakseprøver, men det var sannsynligvis forårsaket av kontaminering under prøvetaking, ifølge en oppfølgingsundersøkelse.

Nivåene av dioksiner i fiskefileter var lavere enn året før. Ingen veterinærlegemiddelrester ble funnet og for forurensninger overskred ingen av prøvene EUs maksimumsgrenser der slike nivåer er etablert, som for kvikksølv, bly og kadmium.

Konklusjoner av EFTA-revisjoner
I mellomtiden avdekket en tilsyn fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) problemer med hyppigheten av offisiell kontroll av fiskerivarer og godkjenning av virksomheter i Norge. Det ble gitt ni anbefalinger.

Evalueringen i mars i år funnet at det offisielle kontrollsystemet er risikobasert og dekker produksjon av fiskerivarer fra fangst til forbruker. Det inkluderte åtte prosessanlegg, et fryselager, fire landingsplasser, et fiskefartøy og et offisielt kontrolllaboratorium.

ESA er ansvarlig for å overvåke hvordan Island og Norge anvender EØS-regler om mattrygghet, fôrsikkerhet og dyrehelse og -velferd.

Norge er en av de største produsentene av fiskeprodukter i verden. De viktigste eksportmarkedene er Kina og EU-land som Danmark, Polen, Tyskland og Nederland.

Fra 2019 til 2021 var det 10 Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) rapporter om fiskerivarer fra Norge, hvorav tre skyldtes Listeria og Anisakis.

Revisorene rådet fiskeprodusenter til å utvikle nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP-prinsipper. Mattilsynet utvikler en plan for opplæring av matinspektører i revisjon av HACCP-systemer.

Problemer oppdaget av revisorer
Det risikobaserte systemet er basert på mikrobiologiske problemstillinger og inkluderer ikke kjemikalier. Noen kontroller er påvirket av mangel på ressurser. Eksempler på utilstrekkelig kommunikasjon og samarbeid mellom hovedkontor og regionkontorer ble notert av revisorene, noe som kan ha ført til utgivelse av produkter som ikke samsvarer.

Fabrikk- og frysefartøy skal kontrolleres hvert fjerde år. Fabrikkkar som koker reker skal kontrolleres en gang i året. Myndighetene hadde ikke vært i stand til å respektere denne frekvensen for tilsyn. Ett kar hadde ikke godkjenning for rekekoking, så den risikobaserte inspeksjonsfrekvensen for hvert fjerde år var feil.

Revisorer bemerket bruk av ubeskyttet og skadet treverk, problemer med skadedyrbekjempelse, dårlige lagringsforhold for fiskeprodukter og animalske biprodukter, og vann på gulvet, som alle kan forårsake kryssforurensning.

Revisjonsteamet opplyste at godkjenningsprosedyren ikke alltid følges.

«Det er en risiko for at virksomheter ikke godkjennes der det er nødvendig, at godkjente virksomheter og fartøy utfører operasjoner de ikke er godkjent for eller at virksomheten utføres i installasjoner som ikke oppfyller kravene i EØS-hygienelovgivningen. Dette kan føre til markedsføring av farlige produkter. »

Den offisielle kontrollen av fiskeriprodukter som ble undersøkt av revisjonsteamet, inkluderte ikke tester for histamin i den aktuelle fiskearten. Det offisielle laboratoriet i Norge gjennomførte ikke histamintester og alle innkomne prøver ble sendt til Sverige for analyse. Det er ikke verifisert om dette nettstedet er oppført som et offisielt laboratorium av svenske myndigheter.

Mattilsynet sa at en risikobasert prøvetakingsplan, inkludert histamin, vil bli utviklet og laboratoriesituasjonen løst innen 2023.

(For å registrere deg for et gratis abonnement på Food Safety News, Klikk her.)