Norske universiteter har en travel sommer foran seg når politikere krangler om de finere detaljene i skolepengene for internasjonale studenter, som vil bli belastet de utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) fra august.
Bred oppslutning om det norske riksdagens utdanningsutvalgsplaner 6. juni bekrefter sommeravslutningen, til tross for advarsler fra universitets- og høgskolerådet og andre om at avgiftskreving vil føre til kostnader og at tilsvarende endringer i Sverige ble innført med to år. « varsel, i stedet for to måneder.
Blant usikkerhetsmomentene er det nøyaktige omfanget av fritakene og et stipendprogram lovet av regjeringen for å sikre at enkelte studenter fra lavinntektsland fortsatt kan komme til Norge.
«Egenbetaling blir innført uten forutsigbarhet, uten grundige analyser og med stor hast,» sa de venstreorienterte medlemmene av komiteen i sin rapport. «Hvis sektoren ikke klarer å hente inn merinntektene, vil regjeringens forslag i realiteten innebære en reduksjon i bevilgningene til høyere utdanning».
Lokale medier rapporterte at Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet alle krevde gebyrer fra søkere utenfor EØS, mens Oslo og Stavanger tar egne avgjørelser om unntak for enkelte personer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sa at de ennå ikke har innkrevd gebyr, og foretrekker å vente på den endelige avstemningen om endringen i UH-loven, som skulle finne sted 12. juni.
Agnete Vabø, prodekan ved Oslo Metropolitan University, som har en spesielt høy andel internasjonale studenter, sa Times Higher Education at institusjonen hans var blant dem som ventet på å høre fra departementet hvordan gebyrfritakene ville fungere.
– Disse tingene er utsatt [while we] vent og se hva som blir bestemt. Det er så komplisert å bestemme seg, og det er forskjellige meninger om det, sa hun. Hun sa hun var «veldig overrasket» over at venstreorienterte partier valgte å forme forslaget i stedet for å motsette seg det.
Mens universitetene forbereder seg på en sprint som avslutter gebyrsystemene sine, har andre deler av systemet ennå ikke falt på plass. Norges immigrasjonsbyrå UDI, som vil utstede NKr6 000 (£439) studietillatelser som alle internasjonale trenger, sa at det var «uheldig» at reglene ikke var der fortsatt på plass.
Innføringen av internasjonale avgifter i et av de siste gratis-for-alle-systemene i Europa har blitt møtt med motstand i inn- og utland. Etter komiteens bekreftelse, leder Maika Marie Godal Dam Norsk studentorganisasjonsa det var «et svik på mange sider» og «en trist dag for studenter og for like muligheter».
Universitetene har advart om potensiell hjerneflukt og kompetansemangel i sentrale næringer i norsk økonomi, og at slike programmer som er opprettet med internasjonale aktører i tankene, sannsynligvis vil stenge.
Regjeringen har sagt at de forventer at antallet internasjonale studenter vil falle med 70 % og presenterte dette som en besparelse for sektoren, med henvisning til Sveriges erfaringer da de gjorde det samme i 2011, sa Dr. Vabø at det fortsatt var for tidlig å vite effektene av denne endringen.
ben.upton@timeshighereducation.com
«Tilsatt for anfall av apati. Ølevangelist. Uhelbredelig kaffenarkoman. Internettekspert.»