Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans departementskolleger må omskrive mye av nasjonalbudsjettet for 2023 fordi de undervurderte inflasjonen og forventet sterkere økonomisk vekst. De vil også måtte ta ut mer penger fra Oljefondet (i stedet for mindre penger politisk ønsket) for å balansere sitt reviderte budsjett og forhindre at det blir enda strammere enn forventet.

Politiske kommentatorer advarte allerede i begynnelsen av forrige uke om at «Vedums feil» ville få konsekvenser. Hovedproblemet var at han ikke trodde prisene ville stige mer enn 2,8 prosent i år, selv om den norske sentralbanken og det nasjonale statistikkkontoret SSB (Statistisk sentralbyrå) allerede spådde henholdsvis 4,5 og 3 prosent. ,5 prosent da Vedum først var la frem regjeringens lovforslag. oktobers budsjett i fjor.

Siden da Norsk Bank ytterligere hevet prognosen for Norges konsumprisindeks (KPI) til 4,8 prosent, og SSB økte prognosen til 4,9 prosent. Vedums statsbudsjett er derfor allerede utdatert og krever store revisjoner.

Han og hans departement innrømmet feilen i en kunngjøring rett før helgen, klassisk timing for ledere eller politikere som ønsker å bagatellisere dårlige eller pinlige nyheter. Departementet sa at de «oppdaterte» utsiktene for lønns- og prisvekst i år «er høyere enn det som ble spådd i fjor høst.» Hvis de ikke tilpasses, vil budsjettet i år bli mye strammere enn forventet.»

Vedum forsøkte å sette en positiv spinn på den pinlige kunngjøringen, men fremhevet hvordan «endringer» i lønns- og prisvekst vil påvirke alle fra polititjenestemenn på vakt til hvor mye penger foreldre får til barnebidrag. – Dette skal vi gjøre noe med, lovet Vedum, uten å spesifisere hvordan hans eget departements feilberegninger har skylden.

Det er ingen tvil om at regjeringen ønsket å trekke seg mindre ut av Oljefondet (Norges enorme statsformuefond ment å bevare oljeinntektene for fremtidige generasjoner) for å balansere budsjettet. Vedum fra det lille Senterpartiet og statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet hevet også skattene og ønsket å kutte utgifter, og overlot sine statsråder til å skylde på kuttene på behovet for et strammere statsbudsjett.

Med en inflasjon på nær 6 prosent, men prisene øker for både offentlige og private forbrukere. Dette vil tvinge sykehus, skoler, politi og alle offentlige tjenester til å foreta enda mer drastiske kutt enn først planlagt, i en tid da politiske prioriteringer allerede er heftig omstridt.

Finansminister Vedum ble til slutt tvunget til å dykke inn i Oljefondet for å «justere» pengebeløpet som faktisk ble mottatt av ulike offentlige enheter. «Selv om pris- og lønnsveksten er mye høyere enn forventet, er det nødvendig å justere finansieringsnivået i 2023», skriver departementet i sin pressemelding som ikke umiddelbart var tilgjengelig på engelsk. «Hvis vi ikke gjør dette, vil sykehus, politi, skoler og andre viktige tjenester være mindre aktive enn budsjettet tillater.»

Det er fortsatt ventet og foreslått revidert statsbudsjett i mai, men kommentator Terje Erikstad i avisen Dagens Næringsliv (DN) skrev at årets revisjoner vil være enestående. Han bemerket at prognosemakere ofte tar feil i sine spekulasjoner, «men denne enorme undervurderingen av pris- og lønnsvekst fra finansdepartementet virker direkte amatøraktig.»

Det følger også det de fleste ser på som et rotete forslag om en kontroversiell ny skatt på lakseoppdrett som fortsatt er svært uklart. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran fra Arbeiderpartiet og spesielt stortingsrepresentant Geir Pollestad fra Vedum Senterparti hjalp ikke ved å komme med uttalelser som fikk aksjekursene til lakseprodusentene til å stige og falle . Skjæran og Pollestad har, utilsiktet eller ikke, offentlig spekulert i at den faktiske skatten kan bli lavere enn først foreslått.

«Det er totalt uansvarlig og kan faktisk være ulovlig å overføre det som kan være innsideinformasjon», skrev Erikstad. «Regjeringen har skapt nok problemer for seg selv uten å skade en gjennomtenkt og dårlig utført skatt. Sentrale politikere som ikke forstår at de må tie til et endelig skatteforslag er lagt fram, viser utrolig amatørisme.»

Kommentator Kjell Werner i avisen Dagsavisen var også kritisk, men hovedsakelig på grunn av en feilberegning i prisøkningen. «Politikere må gjøre det de kan for å kontrollere den dramatiske prisveksten», skrev han like før Vedum annonserte at han endelig hadde bestemt seg for å legge til mer penger til budsjettet. Werner bemerker at Vedum må ha visst at de budsjetterte lønns- og prisøkningene var for lave: «Regjeringen tilpasset ikke kartet sitt til terrenget», skriver han. «Politikere vedtok, med øynene åpne, et budsjett basert på priser som ville øke med bare 2,8 prosent.»

Statsminister Store, allerede sliter med velgerne, akkurat som Vedum, innrømmet at regjeringen ville trenge store overhalinger i mai. Flere milliarder skal til, spesielt i en tid hvor hans regjering går videre med planer om å bruke 19,7 milliarder kroner på nye stridsvogner som forsvarssjef Eirik Kristoffersen ikke ønsker. Flere milliarder er på vei til Ukraina for å trappe opp kampen mot den russiske invasjonen og bevare demokratiet.

Det tyder også på at en svært kontroversiell finanskrise i Norges sykehus og sykehjem kan være mindre smertefull enn forventet. Ytterligere midler vil nå bli viet til helsevesen, forsvar og lokale myndigheter.

«Det er bra at de innrømmet at budsjettet deres var basert på feil tall,» sa avisen Dagsavisen redaksjonelt denne helgen. – Det offentlige kan nå puste lettet ut og aktivitetsnivået kan opprettholdes. Det er imidlertid grunn til bekymring for måten regjeringen har håndtert denne situasjonen på. Det er også vanskelig å forstå hvorfor denne regjeringen ikke kan kommunisere bedre.»

newsinenglish.no/Nina Berglund