DENNE ARTIKKELEN/PRESSEMELDELSEN ER BETALT OG PRESENTERES AV NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – Lære mer

Kommunene fikk mer ansvar for spesialiserte helsetjenester i 2012. Endringene ser ut til å ha gitt bedre helsetilbud til eldre.

Eldre voksne med helseproblemer krever ofte en eller annen form for mellomnivå overvåking, omsorg og behandlingstjenester.

De trenger kanskje ikke ressursene til et sykehus, men krever litt mer avansert hjelp enn et sykehjem vanligvis kan gi. Mellomomsorgsenheter er først og fremst ment å erstatte korttidsinnleggelse, men brukes noen ganger også etter innleggelse.

– Mellomomsorgsenhetene er den nyeste trenden innen helsepolitikk, og Norge ligger langt fremme på dette området, sier Pål Erling Martinussen. Han er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Det er en slags mellomledd mellom et sykehus og et sykehjem som ligger i nærheten av pasientenes hjem – et slags lokalsamfunnssykehus, om du vil. Norge har utviklet denne tjenesten de siste ti årene som en del av den norske omsorgssamordningsreformen som ble gjennomført i 2012.

En gruppe forskere fra NTNU, SINTEF og UiO har nå studert hvordan denne tjenesten påvirker ulike indikatorer som kan gi bevis for kvaliteten på helsevesenet i Norge.

Og de har gode nyheter.

Færre dødsfall og færre reinnleggelser på sykehus

– Alle norske kommuner måtte etablere kommunale akuttavdelinger etter reformen av helsevesenets desentralisering og samordning i 2012, sier Martinussen.

Disse kommunale akuttenhetene kalles MAUer i fagsjargong.

Innføringen skjedde gradvis. Målet var å tilby en integrert kvalitetstjeneste, skreddersydd for hver enkelt bruker.

Ikke alle helsesystemreformer blir møtt med glede og jubel. Men etter denne reformen ser det ut til at helsetjenesten er bedre for eldre pasienter som trenger denne typen overvåking.

– Vi fant at innføringen av disse medisinske enhetene er assosiert med både lavere dødelighet og reduserte reinnleggelser, sier Martinussen.

Men denne observasjonen gjelder kun eldre pasienter. Sammenhengen er også betydelig sterkere når MAUer er organisert i større enheter og har godt medisinsk personale.

Et slikt mellomnivå av helsetjenester er derfor forbundet med lavere dødelighet blant eldre. Dette tyder på at helsetjenestene i kommunene har blitt bedre siden innføringen av MAUer. I tillegg er det færre som må legges inn på sykehus på nytt for videre behandling.

Verdig å implementere av andre land

For dødelighet så forskergruppen på pasienter over 80 år. De så på personer i alderen 67 år og eldre for reinnleggelsesrater på sykehus. Forbedringen var betydelig for begge faktorer.

«Resultatene våre indikerer tydelig at MAU-er fungerte etter hensikten. Helsetilbudet til eldre kan ha blitt bedre ved å flytte enkelte behandlinger fra sykehus til bosted. Dette bør imidlertid følges opp av videre forskning, sier Martinussen.

Ytterligere forskning kan potensielt bekrefte om det er en direkte sammenheng mellom introduksjonen av MAUer og reduksjonen i dødelighet og reinnleggelsesrater observert hos eldre voksne.

Eksperter sier at slike helsereformer kan implementeres med hell andre steder.

– Forskergruppen vår mener at land med lignende helsesystemer som Norge kan oppnå gode resultater hvis de innfører tilsvarende lokale tjenester for sine pasienter, sier han.

Henvisning:

Hilland et al. Å holde seg i live: innføringen av kommunale akutte døgnavdelinger har vært assosiert med redusert dødelighet og færre reinnleggelser på sykehus, Samfunnsvitenskap og medisin2023.